Hjartdal stavkirke
Hjartdal stavkirke eller Holmskyrkja ble revet da dagens Hjartdal kirke ble oppført. Mens dagens kirke står på nordsiden av Holmsvegen, stod stavkirken på et nes ved Hjartdøla på sørsiden, der kirkegården ligger. Begge deler er på grunn fra gården Holm (gnr. 12), der det stod en prestegård frem til 1860.
Stavkirken antas å ha blitt oppført på 1200-tallet,[1] men eldste kjente omtale er fra 1413 eller 1414.[2] Omtalen gjelder presten, som også er omtalt som prest i Hjartdal 14. juni 1422[3] og 15. januar 1423.[4] Den 12. januar 1424[5] skildres et forhør på kirkegården etter et drap. Kirkesognet er ellers nevnt i 1477[6] og kirken en rekke ganger, så som i 1485[7], 1493[8], 1499[9], 1507[10], 1520[11], 1522[12], 1536[13], 1547[14] og 1555[15]. Jens Nilssøn omtaler i sin visitasbok[16] «hoffuit kircken vdj Hiertdall som kallis Holms kircke oc er en trækircke, der er smucke stoler oc predickestoll och nyt lofft nedre vdj kirkcen». Dette forklarer Lorentz Dietrichson[17] som at man på den tiden hadde lagt himling under takstolene i skipet, mens koret derimot ble antatt å fortsatt ha åpen himling. Dietrichson siterer videre fra en besiktigelsesrapport fra 1668 som sier at kirken var «af Stolper och Planker opbygt med tjuffue Skruv omkring samt Svaller thrindtomkring, alle tækt med Spaan ligesom Taget». De tyve skruvene (gavlene) tas til inntekt for at kirken var treskipet.
Omstendighetene omkring rivingen synes ukjent, men denne antas å ha funnet sted på den tiden dagens kirke ble oppført i 1808–09. Den ene klokken i dagens kirke skal være fra 1450,[18] og det finnes en døpefont i Norsk Folkemuseum. Ellers synes lite bevart av gjenstander fra stavkirken.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Anne Haugen Wagn (1992). «Kva Hjartdal mista». Bygningsarv i Hjartdal. Hjartdal kommune. s. 19.
- ^ Diplomatarium Norvegicum XI:128
- ^ Diplomatarium Norvegicum XI:138
- ^ Diplomatarium Norvegicum XI:139
- ^ Diplomatarium Norvegicum I:692
- ^ Diplomatarium Norvegicum III:919
- ^ Diplomatarium Norvegicum XI:252
- ^ Diplomatarium Norvegicum XI:267
- ^ Diplomatarium Norvegicum XI:273
- ^ Diplomatarium Norvegicum XI:285
- ^ Diplomatarium Norvegicum XI:306
- ^ Diplomatarium Norvegicum I:1074
- ^ Diplomatarium Norvegicum XI:631
- ^ Diplomatarium Norvegicum XI:672
- ^ Diplomatarium Norvegicum XI:690
- ^ Jens Nilssøn (1981). Yngvar Nielsen, red. Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574–1597. Carl Zakariasson. s. 395.
- ^ Dietrichson, s. 490.
- ^ Alf Henry Rasmussen (1993). «Hjartdal kirke». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 491. ISBN 82-75-27022-7.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lorentz Dietrichson (1892). «Hjartdals kirke». De norske stavkirker: Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Et bidrag til Norges middelalderske bygningskunsts historie. Kristiania: Cammermeyer. s. 490.
- Henriksveen, Herman, red. (1986). «Hjartdal kyrkje». Kirker i Telemark. Stathelle: Flora forlag. s. 128–129. ISBN 82-90695-00-4.
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark (Riksantikvaren, 2015), s. 78–79
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Hjartdal stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.