Here in My Heart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«Here in My Heart» er en amerikansk populærmusikksang, skrevet av Pat Genaro, Lou Levinson og Bill Borelli. Den ble publisert i 1952.

En innspilling av sangen med Al Martino ble en nummer én-hitsingle på den amerikanske poplisten. Martinos versjon gjorde også historie som den første nummer én-sangen på den britiske singlelisten 14. november 1952.[1]

«Here in My Heart» vedble i topposisjonen i ni uker i Storbritannia og satte rekord for den lengste sammenlagte plasseringen som nummer én, en rekord, som over 50 år senere, bare har blitt slått av fem andre sanger: «(Everything I Do) I Do It for You» (10), Wet Wets Wets versjon av «Love Is All Around» (15), «Cara Mia» (10), «Umbrella» (10),[2] Whitney Houstons versjon av «I Will Always Love Yu» (10). Frankie Laines versjon av «I Believe» tilbrakte sammenlagt 18 uker på toppen, men ikke i sammenhengende uker.

Ved å ligge på toppen til 1953 i Storbritannia sikret Martino seg rekorden ved å være den eneste utøveren som hadde en nummer én-hit i hele 1952.[1] Det skulle være unødvendig å si at ingen etterfølgende sanger har dominert toppposisjonen så fullstendig i noe annet år.[1]

Andre versjoner, med Vic Damone (# 8 på Billboard-listen) og Tony Bennett (# 15 på Billboard-listen ble spilt inn på plate omtrent på samme tid.

En rhythm and blues ble også spilt inn på plate samme år av Wini Brown and her Boy Friends.

Mario Lanza hadde også planlagt å spille inn denne sangen på plate, men endret mening, etter at han ble bedt om det av Al Martino, slik at ikke hans egen innspilling skulle bli glemt.[3]

I 1961 gjeninnspilte Martino «Here in My Heart», selv om den bare nådde en 86. plass på Billboard Hot 100-listen (Top 20 på Billboard Easy Listening-listen). Han hadde tidligere gjeninnspilt sangen i en usuksessfull rockeballadeversjon på MGM Records' Curb-etikett.

Sporet ble Martinos eneste britiske nummer én-hit. Hans etterfølgende utgivelser mislyktes i å nå toppen av listen. Martinos siste britiske listeplassering var i 1973, da en gjenutgivelse av «Spanish Eyes» nådde top five.

Larry Day with orchestra Cond.: Frank Cordell spilte inn sangen i London 24. juni 1952. Den ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10323. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3262.

Semprini, piano with rhythm accompaniment spilte den inn som første melodi i medleyen «Dancing to the piano (No. 18) – Part 1» sammen med «Half as Much» og «Isle of Innisfree». Medleyen ble utgitt av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer B 10394. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3277.

I 1963 fremførte Richard Harris den i filmen This Sporting Life[4], selv om det kom til å gå fire år før Richard Harris' første album ble utgitt, Camelot (1967).

Norsk versjon[rediger | rediger kilde]

Knut Skjolo (eller Skjold) har skrevet en norsk tekst. Den norske tittelen er «Send meg et brev».

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

År Sangtittel Artist Tekstforfatter Platetype Platemerke og katalognummer
1953 «Send meg et brev»[5] John Weyer Larsen, sang Leif Nielsen, hammondorgel med rytme Knut Skjolo (eller Skjold) 78-plate His Master's Voice A.L. 3273
1953 «Send meg et brev» Inger Jacobsen, Egil Monn Iversens orkester 78-plate Musica A 8985

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Rice, Jo: The Guinness Book of 500 Number-One Singles (1st ed.). Enfield, Middlesex: Guinness Superlatives. Side 7 ISBN 0-85112-250-7
  2. ^ Roberts, David (2005): British Hit Singles & Albums (19th ed.). London: Guinness World Records Limited. Side 352 ISBN 1904994008
  3. ^ Al Martino, telegraph.co.uk
  4. ^ This Sporting Life – Soundtracks hos Internet Movie Database
  5. ^ Se plateetiketten