Heinrich von Ofterdingen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Landherre Hermann I of Thuringia, hans gemalinne Sophia og de konkurrerende minstrelsangerne fra Codex Manesse, ca. 1305–15

Heinrich von Ofterdingen er en mellomhøytysk, lyrisk fiksjonsfabel fra 1200-tallet, fremført av minstrelsangere.

Den er omtalt som del av en Sängerkrieg (sangkonkurranse) på Wartburg slott.

Sagnet er også udødeliggjort av Georg Philipp Friedrich von Hardenberg (1772-1801) under pseudonymet Novalis i en roman som ble utgitt postmortem i 1802.

Poeten og mystikeren Hardenberg døde i unge år og rakk aldri å skrive flere romaner enn denne ene, men det er til gjengjeld et viktig verk i den romantiske litteratur. Symbolet 'den blå blomst' blir her lansert som et samlende symbol på romantikkens verdensanskuelser om et kjærlighetens, fredens og evighetens rike, opphøyd i harmonisk forening mellom himmel og jord.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]