Novalis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Novalis, 1772-1801
etter et kobberstikk av Eduard Eichens

Novalis, (pseudonym for Friedrich Leopold von Hardenberg), friherre, (født 2. mai 1772 i Oberwiederstedt, Sachsen, død 25. mars 1801), var en tysk forfatter.

Novalis studerte jus i Jena, Leipzig og Wittenberg og ble i 1795 forlovet med den 13-årige Sophie von Kühn, som døde to år senere. Denne opplevelsen ble av avgjørende betydning for hans liv og dikteriske virksomhet. Novalis fortsatte sin utdannelse og drev studier ved bergakademiet i Freiberg. Han var tidlig kommet inn i Fichtes og Schlegels krets og debuterte med noen få Fragmente (1798), som ennå bærer preg av rokokko- og opplysningstiden. Men i de berømte Hymnen an die Nacht (offentliggjort i F. Schlegels Athenäum, 1800) fremtrer Novalis som romantiker. Hymnen an die Nacht er skrevet i rytmisk prosa og skildrer Novalis' egen opplevelse av kjærlighet og død. Kristendom og panteisme preger hans Geistliche Lieder.

Novalis' ufullførte roman Heinrich von Ofterdingen (1802, norsk overs. 1992) er det mest typiske utslag av den tyske romantikkens naturfilosofi og poetiske livsinnstilling; her inngår drøm og virkelighet i en intim forbindelse. I Heinrich von Ofterdingen møter man «die blaue Blume», symbolet på romantikkens evighetslengsler, og Novalis' ekte poetiske svermeri for middelalder og mystikk. Et lignende bilde får man i skriftet Die Christenheit oder Europa (1799).