Hauyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hauyn.

En hauyn er en kubisk krystall som forekommer i vulkanske bergarter som fonolitter, basalter eller andre pyroklastiske bergarter.

Den ble først beskrevet i 1807. Hauyn fikk navnet fra Renè Just Haüy (1743–1822).

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Hardhet: 5-6
  • Spesifikk vekt: 2,5
  • Farge: Hvit eller blå
  • Kløv: Dårlig