Harry Brandelius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harry Brandelius

Harry Brandelius, (egentlig Harry Torbjörn Olsson), (14. juni 1910 i Stockholm – 5. september 1994 i Stockholm), var en svensk sanger. Han debuterte på scenen i 1930 og som radio- og grammofonsanger i 1932. Hans platedebut var med Folke Anderssons orkester med sangen Midt i natten (Miss i nassen) (HMV X 4026). Den ble innspilt 16. september 1932.[1] Brandelius slo igjennom i 1938 med sangen Han hade seglat förr om masten. Han hadde også suksess med sanger som Nordsjön, Solen lyser även på liten stuga, Med en enkel tulipan, Helsa dom der hemma, En sjöman älskar havets våg og Vind i seglen. I Norge spilte Brandelius inn Mitt hjerte forblir her i NorgeHMV.

Harry Brandelius ble kåret til «århundrets slagerartist» i Sverige. Han hadde et hengivent publikum i Norge og blant utvandrede skandinaver i USA der han dro på flere turnéer. I Norge opptrådte han også under den tyske okkupasjonen på 1940-tallet, men ble tvunget til å forlate landet da han fra scenen åpent kritiserte tyskerne.

Brandelius samarbeidet blant annet med Ulla Billquist og Calle Jularbo.

Brandelius var gift med Gun Sundström (19391944). Hans andre ekteskap var med Ingalill Rossvald (19441964), som også var hans akkompagnatør (trekkspill) i mange år. Hans tredje ekteskap var med journalisten Eva Håkanson (1966–hennes død i 1987).

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1939 – Melodin från Gamla Stan
  • 1949 – Hur tokigt som helst

Kilder[rediger | rediger kilde]