Harmonium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harmonium

Harmonium er et tangentinstrument med frie tunger som lydgivere, hvor luften som setter tungene i sving blir pumpet ut eller inn av en belg med pedaler. Andre navn på instrumentet er trøorgel (eventuelt tråkkeorgel eller tråorgel) og pumpeorgel. Det har også de humoristiske tilnavnene prestesykkel og salmesykkel.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

engelsk skiller man mellom «harmonium» og «reed organ» eller «American reed organ». «Harmonium» brukes om instrumenter der luften blåses gjennom tungene, mens «reed organ» brukes om instrumenter hvor luften suges gjennom tungene. Sistnevnte går også under betegnelsen «melodeon» og er nesten utelukkende et amerikansk fenomen. Det er verdt å merke seg at ordene «harmonium» og «melodeon» signaliserer hvordan lyden dannes, ikke hvordan luftstrømmen oppstår, slik som ordet «trøorgel» gir til kjenne. Det finnes både harmonium og melodeon som har elektrisk pumpe og pedalbord slik som er vanlig på kirkeorgler. Det største melodeon som er laget er trolig Peloubet Church Organ fra 1892 med 1948 frie tunger, 3 manualer og pedaler, laget av Lyon & Healy.[1]

Fra et teknisk/praktisk ståsted vil man oppdage at forskjellen mellom å suge luften forbi tungene og ned i belgen i stedet for å blåse luften fra belgen, forbi tungene og ut til luft gir to ganske ulike utgangspunkt for tilpassing av det hørbare resultatet. Et melodeon vil således undertrykke det ofte lite sjarmerende overtonespekteret til de vibrerende tungene, mens et harmonium vil la disse spre seg langt mer uhindret. Som resultat av dette har et melodeon ofte en mer behagelig klangfarge enn et harmonium.

Historie[rediger | rediger kilde]

Harmoniet er et femomen fra den romantiske perioden. Dette instrumentet masseproduseres ikke i dag. Det er vanskelig å få laget et, og i så fall meget kostbart. De fleste harmonia ble laget i perioden fra slutten av 1800-tallet til omtrent midten på 1920-tallet. Det ble produsert et betydelig antall instrumenter også i Norge. Etter andre verdenskrig ble det nesten ikke laget noen.

I dag er harmoniet for et obskurt instrument å regne, da det finnes ytterst få seriøse utøvere. De fleste instrumenter er trolig ikke i daglig bruk, og mange er i dårlig stand. Harmoniet, som var gamle dagers piano i hjemmene, har ufortjent mistet anseelse og er ikke mye verdt på bruktmarkedet annet enn verdien som møbel. Harmoniets popularitet var relativt kortvarige, og få komponister skrev musikk spesielt tilpasset dette instrumentet. De viktigste klassiske komponistene for harmonium er Sigfrid Karg-Elert og César Franck.

På engelsk brukes «harmonium» synonymt med «Indian harmonium», et indisk tangentinstrument hvor man håndpumper luft og spiller med én hånd på en liten tangentrekke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Robert Gellerman, The American Reed Organ, 1973 Vestal Press, New York

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]