Harilal Gandhi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harilal Gandhi, pictured sometime between 1915 and 1932.

Harilal Gandhi (født i 1888, død 18. juni 1948 i Mumbai) var den første sønnen til den indiske frigjøringshelten Mohandas Karamchand Gandhi som overlevde barndommen.

Harilal ønsket å dra til England for ta høyere studier, og håpet å bli en advokat som hans far hadde vært. Hans far kraftig imot dette, og mente at en utdannelse i vestlig stil ikke ville være nyttig i kampen mot det britisk styret over India. Til slutt tok Harilal et opprør mot farens beslutning, og i 1911 sa han sa fra seg alle familiebånd og tok fatt på det faren mente var en tragisk og livslang vei mot selvødeleggelse.

Han ble etter hvert en alkoholiker, og beretninger om hans mange arrestasjoner, offentlige drukkenskap og utskeielser ble normalt. Han konverterte til islam, men senere gikk han tilbake til hinduismen. Denne beslutningen brydde ikke hans far seg noe om, ettersom han mente at alle religioner var den samme religionen.

Harilal var gift med Gulab Gandhi. De hadde fem barn sammen, hvorav to døde i ung alder. Nilam Parikh, datter av Ramibehn, som var den eldste av Harilal`s barn har skrevet en biografi om ham, kalt Gandhiji's Lost Jewel: Harilal Gandhi. Harilal tilbrakte den siste delen av sitt liv som alkoholiker og nødlidende. Han dukket opp i farens begravelse i en slik forfallen tilstanden at det var få som kjente ham igjen. Han døde av en leversykdom, 18. juni 1948 mens han var innlagt på et kommunal sykehus i Mumbai. Han var 60 år gammel da han døde.