Hans Solum
Hans Solum (født 17. februar 1912) var en norsk pianist og musikkpedagog, kjent for sine mange urfremføringer, og for å ha utdannet flere av landets ledende utøvere.
Han var oppvokst på tettstedet Skage i Overhalla, der han om somrene var gjetergutt.[1] Begavelsen på pianoforte brakte ham til Oslo (rundt 1920), der han studerte piano under Nils Larsen. Han spilte til dans i hovedstaden og dirigerte mindre kor for å finansiere fortsatt skolering i orgelfaget, under Arild Sandvold og som etterhvert brakte ham til debut som organist (1933) og pianist (1934). Han ble også engasjert som lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo, samt ved Oslo Klaverskole. Blant hans elever nevnes Jens Harald Bratlie, Mons Leidvin Takle, Peter Risan, Bjørn Boysen, Jon Laukvik, Per Arne Løvold, Kjetil Haugsand og Trond Viggo Torgersen. Blant de fremtredende kor han etter hvert rådde over nevnes mannskoret A capella som ofte var i kringkastingen, og Filharmonisk Selskaps Kor. Under og etter den andre verdenskrig opptrådte han ofte i duetter med fiolinist Alf Sjøen. Solum ble engasjert som organist i Ullern kirke (1956).
Til 60-årsdagen uroppførte han seks verk,
- Kjell Mørk Karlsens Koralpartita nr. 6',
- Jan Elgarøys I eit evigt sekund,
- Johan Kvandals Partita over Hvor godt det er å lande (tilegnet Solum),
- Conrad Badens Motett
- Trond Kvernos Våkn opp.[2]
