Hans Fredrik Leganger Finne-Grønn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hans Fredrik Leganger Finne-Grønn (født 25. september 1903, død 9. mars 2001) var en norsk maler og billedhugger.

Han studerte hos André Lhote og Othon Friesz i Paris 1923–1924 (ble kjent med Giacometti) og hos Halfdan StrømKunstakademiet i Oslo 1925–28, der han også ble kjent med Christian Krohg og Axel Revold. Den første separatutstilling som maler avholdt han i 1929, og så sent som i 1994 stilte han ut (Galleri Bellman).[1] Som tegner debuterte han i 1934.[2] Han virket særlig som portrettmaler, flere ganger av Kong Haakon VII. Utover å henge på slottet finner man hans Kveld på Brunlanes i Nasjonalgalleriet.[3] I syv var han i Bildende Kunstneres Styre. Utover å sitte i Statens Kunstjury, var han formann for Norges Biennale-komité for Venezia og Sao Paulo.

Han var sønn av slektsgransker Stian Herlofsen Finne-Grønn (1869–1953) og Margrethe Borchgrevink (1873–1963) av slekten Borchgrevink. Broren Jørgen Finne-Grønn (1905–1998) ble ambassadør. Hans døde tre uker etter kona Liv Friis Holler (1906–2001).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Annemor Møst, Den «siste» bohem i VG, 9. oktober, 1994.
  2. ^ Arvid Møller, Hans Finne-Grønn, nekrolog i Aftenposten, 19. mars, 2001.
  3. ^ Hans Finne-Grønn i Store Norske.