Han Jingdi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et bilde fra Hàn Jǐngdìs mausoleum.

Keiser Jǐng av Hàn (hanzi: 漢景帝; forenklet kinesisk; Hàn Jǐngdì; 288-141 f.Kr.), født Liú Qĭ (劉啟), posthumt navn Xiàojĭng (孝景; "Filial og besluttsom"), var den sjette keiseren av det tidlige kinesiske Han-dynastiet, kjent som det Det vestlige Han-dynasti. Han var en av sønnene til den tidligere keiseren Han Wendi. Under Jǐngdìs styre ble de føydale kongenes makt avgrenset til fordel for den sentrale makten, noe som førte til de syv staters opprør i 154. Keiser Jǐng klarte å slå ned opprøret, og etter det fikk ikke kongene lengre lov til å velge ministere til sine len. Dette sikret at makten ble ytterligere sentralisert, og klargjorde slik den lange og ærefulle regjeringstiden til keiser Jǐngs sønn keiser Wu av Han.

Jǐngdìs personlighet var sammensatt. Han forsatte faren Han Wendis prinsipp om generell ikkeforstyrrelse av folket, senket skatter og andre byrder, og han var sparsommelig, på grunna av daoistisk innflytelse fra hans mor, keiserinne Dou. Han forsatte også farens lettelse av straffer for kriminelle, men han ble også kritisert for sin utakknemlighet, inkludert hans harde behandling av general Zhou Yafu, generalen hvis ferdigheter hadde sikret ham seier over føydalkongenes opprør, og hans keiserinne Bo.

Æranavn[rediger | rediger kilde]

Disse er egentlig ikke "ordentlige" æranavn, siden æranavnsystemet ikke ble innført Jǐngdìs sønn keiser Wu, men de var periodene historikere måtte bruke for å referere til hans regjeringstid.

  • Qíanyuán (前元) 156 – 150
  • Zhōngyúan (中元) 149 – 144
  • Hòuyúan (後元) 143 – 141


Forgjenger:
 Han Wendi 
漢朝皇帝
Keiser av Hàn

Etterfølger:
 Han Wudi