H5N1

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Farget elektronmikrografi av H5N1 (gulbrun) dyrket i Madin-Darby nyreceller (grønt). (Kilde: C. Goldsmith, J. Katz and S. Zaki. Centers for Disease Control & Prevention Public Health Image Library. Image #1841.).

H5N1, eller Influenza A/H5N1, er et virus i gruppen influensa A-virus som per februar 2006 truer med å utvikle seg til en pandemisk trussel. H5N1-influensa er sykdommen som som regel omtales som «fugleinfluensa», og er en virusinfeksjon som forårsaker sykdom hos mange arter, blant dem mennesket.

H5N1 forflytter seg fra områder der det er endemisk til andre deler av verden med trekkfugler som er bærere av viruset, ofte uten å selv utvikle sykdomstegn. Fugleinfluensa spres i størst grad med fjærkre og i mindre grad med ville fugler. Mennesker som blir infisert med H5N1 blir typisk smittet av kyllinger som igjen har blitt smittet av enten andre kyllinger eller vadefugler som ender eller gjess. H5N1 muterer og danner varianter som kan infisere arter som man tidligere har antatt ikke kunne få H5N1, men ikke alle disse variantene kan infisere mennesker.

H5N1 er endemisk hos fugler i Sørøst-Asia og er i ferd med å bli endemisk hos fugler i Tyrkia. Nye undersøkelser fra utbruddene i nord-, sentral og øst-Tyrkia viser en hemaglutinin-mutasjon som gjør at H5N1 kan smitte lettere fra kyllinger til mennesker, men ikke enda fra menneske til menneske. Arter som har dødd av H5N1-infeksjon i utbruddet i desember 2005 og januar 2006 inkluderer mennesker, kyllinger, kalkuner, ender, gjess og duer.

Per 11. januar 2006 har på verdensbasis 155 tilfeller av H5N1-infeksjon hos mennesker blitt identifisert, og disse har resultert i 78 dødsfall. Ikke alle tilfeller blir rapportert, og den eksakte dødelighetsraten er derfor ukjent. Historiske influensapandemier, som også trolig opprinnelig kom fra fugler, hadde en typisk dødelighet på 2,5 – 5 %.