Guro Ødegård

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Guro Ødegård
Født1967[1]Rediger på Wikidata
Sykkylven
BeskjeftigelseDirektør Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedOslomet – storbyuniversitetet[2]

Guro Ødegård (født 1967) er en norsk sosiolog, og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslomet – storbyuniversitetet.[3]

Ødegårds forskning har særlig beskjeftiget seg med ungdom, demokrati, deltakelse og sivilsamfunn.

Utdanning og arbeid[rediger | rediger kilde]

Ødegård tok i 2009 ph.d.-graden i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Samme år ble hun ansatt ved Institutt for samfunnsforskning.

Fra 2015 til 2016 arbeidet Ødegård som senterleder ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. I 2016 ble hun så ansatt som forskningsleder for Seksjon for ungdomsforskning, ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). I oktober 2019 ble Ødegård konstituert direktør for NOVA, og i juni 2020 tiltrådte hun et fireårig åremål som instituttets direktør.[4][5]

Ødegård er siden 2018 medlem av By- og levekårsutvalget - et ekspertutvalg som skal utrede levekårs- og integreringsutfordringer i urbane strøk i Norge.[6]

Faglig fokus[rediger | rediger kilde]

Ødegård er generelt opptatt av ungdomskultur og generasjonsskiller, og forskningen hennes har vært særlig rettet mot ungdom og demokratisk deltagelse. Hun har blant annet undersøkt ungdoms deltagelse i frivillige organisasjoner, politiske partier og ved valg. Ødegård har også forsket på flerkulturelle lokalsamfunn, og på sivilsamfunnets rolle som arena for sosial og politisk integrasjon.[7]

Forskningsprosjekter[rediger | rediger kilde]

Ødegård deltar i følgende forskningsprosjekter:

  • Barn og unges fritid i et likestillingsperspektiv. Prosjektet skal kartlegge forskning fra de siste ti år (2008-2018) som på ulike måter behandler barn og unges fritid i kombinasjon med kjønn og kjønns-stereotypier. Kunnskapsoppsummeringen skal leveres til UngIDag-utvalget - et offentlig oppnevnt utvalg, som skal utrede likestillings-utfordringer barn og unge møter på ulike arenaer. Utvalget leverer sin innstilling til Barne- og likestillingsdepartementet høsten 2019.[8]
  • Idrettens posisjon i ungdomstida. Ungdatasenteret ved NOVA og Norges idrettshøgskole har inngått et langsiktig forskningssamarbeid for å studere ungdoms idrettsdeltakelse. Målet er å få mer kunnskap om idrettens posisjon og status blant dagens ungdom. Prosjektet ferdigstilles i februar 2020.[9]
  • Ungdata. Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Dataene samles i en nasjonal database som er utgangspunkt for mange forskningsprosjekter om ungdom i Norge. Undersøkelsene dekker sentrale sider ved de unges livsstil og livssituasjon, som fritidsaktiviteter, sosialt miljø, helse, rus, kriminalitet, vold og mobbing.[10]
  • Ungdom i endring. Undersøkelse om hvordan sosial ulikhet utspiller seg i ungdomstida, innenfor områder som utdanning, helse, fritid, relasjoner og risikoatferd. En kvalitativ, longitudinell datainnsamling, som bygger på kunnskapen som generes gjennom Ungdata. I undersøkelsen foretas gjentatte intervjuer med 80 ungdommer i fire ulike oppvekstmiljøer i Norge.[11]

Vitenskapelig publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Et utvalg av Ødegårds publikasjoner:

  • Ødegård, Guro; Fladmoe, Audun (2020). Are immigrant youth more likely to be involved in voluntary organizations than their non-immigrant peers are to be engaged in politics? Survey evidence from Norway. Acta Sociologica.[12]
  • Ødegård, G., J. Bergh and J. Saglie (2020). Why did young Norwegians mobilize: External events or early enfranchisement? In Bergh, J. and J. Eichhorn Lowering the voting age to 16: Learning from real experiences to inform the debate, London: Palgrave Macmillan.[13]
  • Winsvold, Marte; Ødegård, Guro; Bergh, Johannes (2018). Young councillors — influential politicians or youth alibi? Representation]. Vol. 53.[14]
  • Ødegård, Guro; Takle, Marianne (2018). Nye former for tilhørighet. Migrantorganisasjoner for barn og ungdom i en norsk sivilsamfunnskontekst. Enjolras, Bernard; Eimhjellen, Ivar (Red.). Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge. Kapittel 10. s. 271-298. Cappelen Damm Akademisk.[15]
  • Ødegård, Guro; Svagård, Vegard (2018). Hva motiverer elever til å bli aktive medborgere? Tidsskrift for ungdomsforskning]. Vol. 18.[16]
  • Hegna, Kristinn; Ødegård, Guro; Seland, Idunn (2018). Ungt medborgerskap. Kunnskap, mobilisering og deltakelse. Tidsskrift for ungdomsforskning]. Vol. 18.[17]
  • Eimhjellen, Ivar; Steen-Johnsen, Kari; Folkestad, Bjarte; Ødegård, Guro (2018). Changing patterns of volunteering and participation. Enjolras, Bernard; Strømsnes, Kristin (Red.). Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway. Kapittel 2. s. 25-65. Springer.[18]
  • Hegna, Kristinn; Eriksen, Ingunn Marie; Sletten, Mira Åboen; Strandbu, Åse; Ødegård, Guro (2017). Ungdom og psykisk helse - endringer og kontekstuelle forklaringer. Bunting, Mette; Moshuus, Geir (Red.).Skolesamfunnet. Kompetansekrav og ungdomsfellesskap. Kapittel 4. s. 75-94. Cappelen Damm Akademisk.[19]
  • Takle, Marianne; Ødegård, Guro (2016). When Policy Meets Practice: A Study of Ethnic Community-Based Organizations for Children and Youth. Seeberg, Marie Louise; Gozdziak, Elzbieta M. (Red.). Contested Childhoods: Growing up in Migrancy. Migration, Governance, Identities. Governance. s. 99-117. Springer.[20]
  • Ødegård, Guro (2016). Ungdom, opprør og tilpasning. Et essay om generasjonsdannelser. Sosiologi i dag. Vol. 46.[21]
  • Saglie, Jo; Ødegård, Guro; Aars, Jacob (2015). Rekruttering av unge folkevalgte: Nominasjoner, personstemmer og kontekst. Tidsskrift for samfunnsforskning]. Vol. 56.[22]
  • Ødegård, Guro; Loga, Jill; Steen-Johnsen, Kari; Ravneberg, Bodil (2014). Fellesskap og forskjellighet : integrasjon og nettverksbygging i flerkulturelle lokalsamfunn. ISBN 978-82-7935-355-3. 200 s. Abstrakt forlag.[23]
  • Ødegård, Guro (2010). Motløs ungdom? : Nytt engasjement i et gammelt demokrati. Opprinnelig levert som forfatterens doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, 2009. ISBN 9788281520349.[24]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Virtual International Authority File, oppført som Ødegård, Guro 1967-, VIAF-ID 36438332, besøkt 30. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.oslomet.no, besøkt 3. september 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Guro Ødegård». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 3. september 2020. 
  4. ^ «Nye SVA-direktører ansatt». Oslomet – storbyuniversitetet. Besøkt 29. juni 2020. 
  5. ^ «Fra fungerende til fast direktør ved NOVA». Oslomet – storbyuniversitetet. Besøkt 20. juli 2021. 
  6. ^ «Medlemmer». By- og levekårsutvalget. 27. mars 2019. Arkivert fra originalen 29. juni 2020. Besøkt 29. juni 2020. 
  7. ^ «Guro Ødegård» (norsk). Oslomet – storbyuniversitetet. Besøkt 29. juni 2020. 
  8. ^ «Barn og unges fritid i et likestillingsperspektiv» (norsk). Oslomet – storbyuniversitetet. Besøkt 29. juni 2020. 
  9. ^ «Idrettens posisjon i ungdomstida» (norsk). Oslomet – storbyuniversitetet. Besøkt 29. juni 2020. 
  10. ^ «Ungdata» (norsk). Oslomet – storbyuniversitetet. Besøkt 29. juni 2020. 
  11. ^ «Ungdom i endring» (norsk). Oslomet – storbyuniversitetet. Besøkt 29. juni 2020. 
  12. ^ Ødegård, Guro; Fladmoe, Audun (6. januar 2020). «Are immigrant youth more likely to be involved in voluntary organizations than their non-immigrant peers are to be engaged in politics? Survey evidence from Norway». Acta Sociologica (engelsk): 0001699319890649. ISSN 0001-6993. doi:10.1177/0001699319890649. Besøkt 29. juni 2020. 
  13. ^ Eichhorn, Jan; Bergh, Johannes, red. (2020). Lowering the Voting Age to 16: Learning from Real Experiences Worldwide. Palgrave Studies in Young People and Politics (engelsk). Palgrave Macmillan. ISBN 978-3-030-32540-4. 
  14. ^ Winsvold, Marte; Ødegård, Guro; Bergh, Johannes (2. oktober 2017). «Young councillors—influential politicians or youth alibi?». Representation. 3-4. 53: 297–311. ISSN 0034-4893. doi:10.1080/00344893.2018.1434232. Besøkt 29. juni 2020. 
  15. ^ Sentrum, Cappelen Damm | Postadresse: Postboks 1900; Akersgata 47/49, 0055 Oslo | Besøksadresse:; Informasjonskapsler, 0180 Oslo | Sentralbord: 21616500 © Cappelen Damm AS | Org nr NO 948061937 MVA | Rettigheter og lover | (2018). «Fra kollektiv til konnektiv handling?». Cappelen Damm Undervisning (norsk). Besøkt 29. juni 2020. 
  16. ^ Ødegård, Guro; Svagård, Vegard (23. oktober 2018). «Hva motiverer elever til å bli aktive medborgere?». Tidsskrift for ungdomsforskning. 1. 18. ISSN 1894-1036. Besøkt 29. juni 2020. 
  17. ^ Hegna, Kristinn; Ødegård, Guro; Seland, Idunn (2018). «Ungt medborgerskap:». Tidsskrift for ungdomsforskning. 1. 18: 7–27. ISSN 1894-1036. Besøkt 29. juni 2020. 
  18. ^ Enjolras, Bernard; Strømsnes, Kristin, red. (2018). Scandinavian Civil Society and Social Transformations: The Case of Norway. Nonprofit and Civil Society Studies (engelsk). Springer International Publishing. ISBN 978-3-319-77263-9. 
  19. ^ Sentrum, Cappelen Damm | Postadresse: Postboks 1900; Akersgata 47/49, 0055 Oslo | Besøksadresse:; Informasjonskapsler, 0180 Oslo | Sentralbord: 21616500 © Cappelen Damm AS | Org nr NO 948061937 MVA | Rettigheter og lover | (2017). «Skolesamfunnet». Cappelen Damm Undervisning (norsk). Besøkt 29. juni 2020. 
  20. ^ Seeberg, Marie Louise; Gozdziak, Elzbieta M., red. (2016). Contested Childhoods: Growing up in Migrancy: Migration, Governance, Identities. IMISCOE Research Series (engelsk). Springer International Publishing. ISBN 978-3-319-44608-0. 
  21. ^ Ødegård, Guro (18. november 2016). «Ungdom, opprør og tilpasning. Et essay om generasjonsdannelser». Sosiologi i dag. 3-4 (norsk). 46. ISSN 1893-4617. Besøkt 29. juni 2020. 
  22. ^ Saglie, Jo; Ødegård, Guro; Aars, Jacob (2015). «Rekruttering av unge folkevalgte - Nominasjoner, personstemmer og kontekst». Tidsskrift for samfunnsforskning. 03 (norsk). 56: 260–288. ISSN 1504-291X. Besøkt 29. juni 2020. 
  23. ^ «Sosiologi, statsvitenskap og politikk: Fellesskap og forskjellighet». www.abstrakt.no. Besøkt 29. juni 2020. 
  24. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 29. juni 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Guro_Ødegård&oldid=23620402»