Gnistgap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et gnistgap er en elektrisk innretning som leder strøm ved en fastsatt overspenning. Gapet består av to ledere plassert nær hverandre. Strømledningen skjer ved at gassen som gnistgapet står i blir ionisert av spenningen; ioner er ladningsbærerne. I luft er ioniseringsspenningen ca. 1000 V per mm gap. Spenningen synker noe mens ledningen foregår. Den indre motstanden er svært lav; beskyttelsen er ganske udiskutabel.

Overspenninger oppstår oftest på grunn av lynnedslag. Overspenninger kan også oppstå som transienter i kraftdistribusjonslinjer ved forstyrrelser som plutselige utfall (kortslutninger og brudd). Elektromagnetiske forstyrrelser fra sola kan også forårsake overspenninger i nettet.

Bruksområder er:

Overspenningsbeskyttelsen leder energien fra lynet eller transienten ned til jord.

Fagbetegnelsen på et gnistgap er «disneuter».

Et gnistgap i husholdningsdimensjoner kalles overspenningsvern som kan kobles mellom stikkontakten i veggen og et elektrisk apparat man vil beskytte mot overspenninger, som for eksempel en datamaskin, TV eller stereoanlegg.

Det finnes to forskjellige typer overspenning som trenger beskyttelse på forskjellige vis. Den ene er overspenning i forsyningsspenningen mellom fasene. For eksempel en 1000 V puls i 220 V kabelen. Slike transienter kommer gjerne fra forstyrrelser i distribusjonsnettet og setter apparater i fare. Den andre typen er at begge fasene opplever en kraftig transient samtidig. Dette er typisk for lynnedslag og setter liv i nærheten av apparatet i fare hvis det ikke er tilstrekkelig jordet. TVer er oftest ikke jordet.

Gnistgap er for en stor del blitt erstattet av komponenter laget av halvledermateriale som leder strøm først ved høye spenninger, likt virkemåten til zenerdioder. De kalles på engelsk transient absorbers (transorbs) eller TVS diode for Transient Voltage Supression diode. Slike beskyttere er gjerne ikke polariserte og er robuste. De finnes i alle størrelser og spenninger, og de er svært nøye spesifiserte. De er laget for å danne en kortslutning hvis energiopptaket blir destruktivt stort.