Overspenningsvern

Overspenningsvern er en beskyttelse mot uventede endringer i en elektrisk spenning.

Særlig plutselige og høye elektriske spenninger kan skade finere elektronisk utstyr (elektronikk), slike spenningsvariasjoner kan skyldes lynnedslag. Dersom det er sannsynlig at det kan oppstå skadelige overspenninger i et elektrisk anlegg, skal det monteres overspenningsvern i henhold til kravene gitt i FEL § 25 og i NEK 400-4-44 punkt 443 og 534.

I store deler av Norge er kraftnettet fortsatt IT-nett (isolated terra), hvor man i stedet for egen nøytral framføringsledning beskytter de tre kraftframføringslinjene med et overspenningsvern koblet til jord. Ved de lokale transformatorene er da nøytralpunktet (nullpunktet) hvor de tre (trefase) kraftlinjene møtes, beskyttet med overspenningsvern som fastslår forskjell mellom inn- og utgående spenning, samt nøytralpunktsavleder som kobler framføringsnettet til jord. På denne måten slipper man å framføre egen nøytral-ledning til forbrukerne.

Typer[rediger | rediger kilde]

Overspenningsvern brukt i elektriske installasjoner kan inndeles i følgende tre hovedområder:

Grovvern (Type 1) monteres i fordeleren bak overstrømsvernet slik at koblingsledningen mellom overstrømsvernet og hovedjordskinnen er sikret av overstrømsvernet (automatsikring/smeltesikring). Grovvernet skal beskytte installasjonen mot umiddelbare eller langsiktige skadevirkninger og gir ikke alltid tilstrekkelig beskyttelse av ømfintlig elektronisk utstyr.
Mellomvern (Type 2) brukes som hovedvern i områder med liten hyppighet av overspenninger, eller som mellomvern etter et hovedvern. Brukes til IT- og TN-nett.
Finvern (Type 3) monteres så nær som mulig det utstyret som skal beskyttes. Finvernet skal beskytte utstyr mot å bli ødelagt av overspenningspulser og brukes ofte i forbindelse med elektronisk utstyr. Finvern kalles også sekundærvern. Det skal alltid være forankoblet et mellomvern i anlegget før finvern kan benyttes.