Overspenningsvern
Overspenningsvern er en beskyttelse mot uventede endringer i en elektrisk spenning.
Særlig plutselige og høye elektriske spenninger kan skade finere elektronisk utstyr (elektronikk), slike spenningsvariasjoner kan skyldes lynnedslag. Dersom det er sannsynlig at det kan oppstå skadelige overspenninger i et elektrisk anlegg, skal det monteres overspenningsvern i henhold til kravene gitt i fell § 25 og i NEK 400-4-44 punkt 443 og 534.
I store deler av Norge er kraftnettet fortsatt IT-nett (isolated terra), hvor man i stedet for egen nøytral framføringsledning beskytter de tre kraftframføringslinjene med et overspenningsvern koblet til jord. Ved de lokale transformatorene er da nøytralpunktet (nullpunktet) hvor de tre (tre-fase) kraftlinjene møtes, beskyttet med overspenningsvern som fastslår forskjell mellom inn- og utgående spenning, samt nøytralpunktsavleder som kobler framføringsnettet til jord. På denne måten slipper man å framføre egen nøytral-ledning til forbrukerne.
Typer [rediger]
Overspenningsvern brukt i elektriske installasjoner kan inndeles i følgende tre hovedområder:
- Grovvern (Type 1) monteres i fordeleren bak overstrømsvernet slik at koblingsledningen mellom overstrømsvernet og hovedjordskinnen er sikret av overstrømsvernet (automatsikring/smeltesikring). Grovvernet skal beskytte installasjonen mot umiddelbare eller langsiktige skadevirkninger og gir ikke alltid tilstrekkelig beskyttelse av ømfintlig elektronisk utstyr.
- Mellomvern (Type 2) brukes som hovedvern i områder med liten hyppighet av overspenninger, eller som mellomvern etter et hovedvern. Brukes til IT- og TN-nett.
- Finvern (Type 3) monteres så nær som mulig det utstyret som skal beskyttes. Finvernet skal beskytte utstyr mot å bli ødelagt av overspenningspulser og brukes ofte i forbindelse med elektronisk utstyr. Finvern kalles også sekundærvern. Det skal alltid være forankoblet et mellomvern i anlegget før finvern kan benyttes.