Gjenanskaffelsesverdimodellen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gjenanskaffelsesverdimodellen er en regnskapsmodell hvor alle verdier er ført opp til gjenanskaffelseskostnaden.[1] Andre regnskapsmodeller er historisk kost modellen og nåverdimodellen.[1]

I Norge er anleggsmidler i stor grad bokført til historisk kost da dette er hovedregelen gitt i regnskapsloven[2] Omløpsmidler verdivurderes som regel til laveste verdi av historisk kost og gjenanskaffelseskostnad for, da dette er hovedregelen for omløpsmidler i regnskapsloven[3] som kan begrunnes med forsiktighetsprinsippet.[4] I Norge er det en konservativ holdning til verdifastsettelse[5], men innføringen av IFRS har ført til at verdier i større grad kan verdivurderes til virkelig verdi og til og med oppskrives[5].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Tellefsen, Jan Terje; Langli, John Christian (2005). «Tre forskjellige målegrunnlag». I: Årsregnskapet, 8. utg., s. 235. Gyldendal Norsk Forlag (norsk). ISBN 9788205311664.
  2. ^ Finansdepartementet (17.07.1998). Regnskapsloven - § 5-3. Anleggsmidler (Norsk) (web). Lovdata. Besøkt 9. mai 2011.
  3. ^ Finansdepartementet (17.07.1998). Regnskapsloven - § 5-2. Omløpsmidler (Norsk) (web). Lovdata. Besøkt 9. mai 2011.
  4. ^ Finansdepartementet (17.07.1998). Regnskapsloven - § 4-1. Grunnleggende regnskapsprinsipper (Norsk) (web). Lovdata. Besøkt 9. mai 2011.
  5. ^ a b Tellefsen, Jan Terje; Langli, John Christian (2005). «Den norske regnskapsmodellen - dens formål og fundament». I: Årsregnskapet, 8. utg., s. 136. Gyldendal Norsk Forlag (norsk). ISBN 9788205311664.