Giorgio Marengo
| Giorgio Marengo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. juni 1974 (49 år)Cuneo | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (2001–), katolsk biskop (2020–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia università urbaniana | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Giorgio Marengo I.M.C. (født 7. juni 1974 i Cuneo i Piemonte i Italia) er en italiensk katolsk ordensgeistlig religiøs, som ble apostolisk prefekt av Ulaanbaatar i Mongolia i 2020 og vsom i 2022 ble designert som kardinal.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Giorgio Marengo sluttet seg til Consolata-misjonærene og studerte ved Det teologiske fakultetet i Nord-Italia fra 1993 til 1995 og deretter ved Det pavelige gregorianske universitet til 1998. Den 24. juni 2000 avla han sine endelige løfter, og 26. mai 2001 mottok han prestevielsens sakrament fra erkebiskopen av Torino, kardinal Severino Poletto..[1]
Fra 2000 til 2006 studerte han ved Urbaniana og tok doktorgraden i missiologi. I tillegg til studiene har han vært aktiv som misjonær siden han ble den første representant for hans trossamfunn i Mongolia. Siden 2016 var han regionråd for sin orden for Asia og superior for Mongolia.[1]
Biskop[rediger | rediger kilde]
Pave Frans utnevnte ham til apostolisk prefekt av Ulaanbaatar og titulærbiskop av Castra Severiana den 2. april 2020.[1] Kardinalprefekt for Kongregasjonen for folkenes evangelisering, kardinal Luis Antonio Tagle, bispeviet ham den 8. august samme år i Consolata-helligdommen i Torino.[2] Medkonsekratorer var erkebiskopen av Torino, Cesare Nosiglia, og hans forgjenger kardinal Severino Poletto.
Den 29. mai 2022 kunngjorde pave Frans sin intensjon om å elevere Marengo til kardinal den 27. august samme år.[3] Da ville Marengo ikke bare være den yngste kardinal i verden, men også den første som ble født på 1970-tallet.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Sussurrare il Vangelo nella terra dell'eterno Cielo blu, riflessioni missiologiche sullevangelizzazione in Mongolia; Urbaniana University Press, Via Urbano VIII, 16 – 00165 Roma.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532–1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701–1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698–1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724–1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751–1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761–1830) *1816
- Pave Pius IX (1792–1878) *1827
- Kardinal Gustav Adolf von Hohenlohe-Schillingsfürst (1823–1896) *1857
- Erkebiskop Salvatore Magnasco (1806–1892) *1868
- Kardinal Gaetano Alimonda (1818–1991) *1877
- Kardinal Giovanni Cagliero (1838–1926) *1884
- Erkebiskop Guglielmo Piani (1875–1956) *1922
- Erkebiskop José Maria Diosomito Cuenco (1885-1972) *1942
- Biskop Antonio Floro Frondosa (1909-1993) *1952
- Kardinal Jaime Lachica Sin (1928-2005) *1967
- Kardinal Luis Antonio Gokim Tagle (1957-) *2001
- Biskop Giorgio Marengo (1974 -) *2020[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Nomina del Prefetto Apostolico di Ulaanbaatar (Mongolia)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 2. april 2020. Besøkt 2. april 2020.
- ^ Giovanni Paolo Lamberto IMC (21. juni 2020). «Corea del Sud: Nell’ultima settimana i contagi hanno ripreso...» (italiensk). consolata.org. Besøkt 4. juli 2020.
- ^ «Le parole del Papa alla recita del “Regina Caeli”». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 29. mai 2022. Besøkt 29. mai 2022.
- ^ catholic-hierarchy.org marengog, lest 30. mai 2022