Giclée

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Paul Rubens maleri «Flodhest-jakten» printet på papir og lerret med Epsons sjufargesystem som ofte blir kalt giclée.

Giclée (uttales omtrent sji'kléi eller sji'klé) er digital blekkutskrift av høy kvalitet for reproduksjon av billedkunst. Betegnelsen er et nyord konstruert av trykkeren Jack Duganne i 1991 og kan også brukes om både teknikken, selve utskriften såvel som skriveren. Metoden ble opprinnelig utviklet sist på 1980-tallet for utskrifter på iris-printere, men betegnelsen har siden blitt tatt i bruk av kunstnere og gallerier om enhver høykvalitets blekkutskrift.

Giclée-metoden krever spesielle, avanserte printere og en kombinasjon av lysekte blekk og syrefritt papir som er garantert av produsenten til å ha en minimums holdbarhet på 60-100 år. Slikt utstyr blir blant annet levert av printerfabrikantene Canon, Epson og Hewlett-Packard. Epson har et sjufargesystem for blekkskrivere, Canon har et tolvfargesystem. Teknikken benyttes av en rekke kunstnere til framstilling av fotografiske forstørrelser og reproduksjon av grafiske arbeider i begrensede opplag. Ordet blir gradvis mer utvannet og erstattet av mer presise ord som digitaltrykk og digital grafikk, men er det eneste internasjonalt kjente ordet for å beskrive en metode der utskriftene av utseende for mange kunstnere erstatter litografi eller silketrykk.

Enkelte definerer giclée-trykk ved at de i tillegg er signert og nummerert.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]