Gastroskopi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gastroskopi er en medisinsk visuell undersøkelse av magesekk og tarmer hos en pasient. Undersøkelsen gjennomføres ofte ved lidelser som f.eks. magesår, kreft i mavesekken, spiserørsbrokk, spiserørsbetennelse og andre problemer i svelg og øvre del av magen. Undersøkelsen kan også gjøres ned i tolvfingertarmen, duodenum. Under gastroskopiundersøkelsen kan det gjennom gastroskopet settes et instrument inn i gallegangen for å fjerne gallesten.

Gjennomføring[rediger | rediger kilde]

Pasienten får munnhule og svelg lokalbedøvet. I enkelte tilfeller kan pasienter også få en eller annen form for beroligende middel slik at stressnivået hos pasienten blir lavere.

Legen benytter en ca. 1 cm tykk slange. Det vanlige er at slangen inneholder et stort antall optiske fibre. I andre enden av slangen kan det enten være et okular der undersøkeren kan se på maveslimhinnen direkte, eller det kan monteres et kamera med overføring til en skjerm/monitor.

Slangen føres ned i magesekken via svelget, noe som ofte kan oppleves noe ubehagelig og gi brekningsfornemmelser. Den nedre enden av slangen kan styres ved bøying med to små hjul øverst på slangen som legen kan bruke for å se på alle delene av mavesekken. Enden kan krummes rundt for å se på lukkemuskelen mellom spiserøret og mavesekken og om muskelen lukker seg rundt slangen.

På en skjerm kan legen se innsiden av spiserøret, magesekken og tarmene (bildet fra kameraet). Ved behov kan det også tas vevsprøver, biopsier. Det er smertefritt å ta disse biopsiene.

Hele undersøkelsen er over i løpet av 5–20 minutter. Gastroskopi er en ufarlig og enkel undersøkelse.

Når et gastroskop blir gammelt kan det oppstå brudd i flere av de optiske fibrene. Disse fremstår som små mørke flekker i bildet.