Gammel kjærlighetssang

«Gammel kjærlighetssang» er tittelen på et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i bladet «Magasinet for alle» på 1950-tallet. Det er nok mulig at den er kjent under andre titler også. Opprinnelsen er ukjent.

Teksten

1. Skal vi ut i lunden grønn bland de hvite roser små,
elskovens blade, roser så skjønne de vil jeg strø på veien for deg.

2. Dine øyne har meg bedåret men din falskhet har krenket meg,
jeg som stor kjærlighet til deg har båret, aldri nei aldri glemmer jeg deg.

3. Og ditt navn det vil jeg skrive i det hvite elfenben,
at aldri ditt minne skal gå meg av glemme før enn jeg legges i graven hen.

4. Du er rik, men jeg er fattig, jeg er fornøyet i min stand,
blott når jeg får den vennen jeg elsker se da har jeg rikdom nok.

5. Men er det så av Gud beskikket at jeg aldri skal deg få,
da vil jeg ønske tiden var omme og at jeg aldri glad herfra monne gå.

6. Nu står jeg på reisen ferdig og min hatt under armen bær
glem da min kjære, at jeg har feilet, glem mine feiler, glem aldri meg.

Kilder

• De gamle visene 2 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, 1973