Fritzl-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amstettens plassering i regionen Niederösterreich i Østerrike.

Fritzl-saken var en incestsak i Østerrike som ble avdekket i april 2008, da en 42 år gammel kvinne, Elisabeth Fritzl (f. 8. april 1966), fortalte til politiet at hun hadde blitt misbrukt av sin far, Josef Fritzl (f. 9. april 1935), siden 1977, og holdt som fange siden 1984. Faren hadde sperret henne inne i en liten, lydtett kjeller uten vinduer og med dårlig luft, under familiens hus og hage nær sentrum av byen Amstetten i delstaten Niederösterreich, og hun hadde ikke sett dagslys på 24 år. Hun ble holdt innenfor 1 kjellertrapp, 8 låste dører, og den nest siste døren var gjemt bak et hyllearrangement. Under fangenskapet hadde han voldtatt datteren utallige ganger, noe som førte til at hun fødte syv barn i kjelleren. Tre av barna — en datter (f. 1989) og to sønner (f. 1990 og 2002) — hadde vært holdt som fanger i kjelleren hele livet og aldri sett dagslys. Tre barn født i 1993, 1994 og 1996 hadde Josef Fritzl og hans kone oppfostret i huset over kjelleren. Et barn født i 1996 døde kort etter fødselen, og liket ble brent av Josef Fritzl. Da den eldste datteren falt i koma med multiorgansvikt våren 2008, gikk Josef Fritzl med på å ta henne på sykehus, og dette førte til at saken ble avdekket. Josef Fritzl har forklart at han ville ha datteren for seg selv, og ønsket at hun skulle føde mange barn så hun aldri skulle bli attraktiv for andre menn.

Kronologi over forbrytelsen[rediger | rediger kilde]

1981[rediger | rediger kilde]

Josef Fritzl begynner innredningen av kjelleren under dekke av at han ville bruke den som beskyttelsesrom.[trenger referanse] Han får tillatelse til dette av lokale myndigheter.

1983[rediger | rediger kilde]

De lokale myndighetene gir Josef Fritzl tillatelse til å installere rennende vann i den ombygde kjelleren.

28. august 1984[rediger | rediger kilde]

Josef Fritzl lokker sin da attenårige datter Elisabeth, som flere ganger har vært utsatt for incest siden hun var 11 år, ned i kjelleren i boligkomplekset der de bor, bedøver henne og lenker henne med håndjern.

29. august 1984[rediger | rediger kilde]

Elisabeth meldes savnet.

September 1984[rediger | rediger kilde]

Faren fremviser et brev, hvor datteren ber om at ettersøkningen etter henne stoppes fordi hun i følge brevet har meldt seg inn i en sekt. Hun forteller at hun har det godt.

1988 – 1989[rediger | rediger kilde]

I enten 1988 eller 1989 føder Elisabeth Kerstin, det første av hennes syv barn i fangekjelleren. Omkring ett år senere føder hun sitt andre barn, Stefan.

19. mai 1993[rediger | rediger kilde]

Et tredje barn, en ni måneder gammel jente kalt Lisa, blir etterlatt på trappa til familiens hus. Med babyen er det vedlagt et brev hvor datteren ber sine foreldre om hjelp: Hun har allerede en datter og en sønn og har derfor ikke plass til enda et barn. De to barna er på dette tidspunktet født i fangenskap og lever i kjelleren. Jenta adopteres av besteforeldrene.

15. desember 1994[rediger | rediger kilde]

Samme fremgangsmåte anvendes igjen for ei 10 måneder gammel jente kalt Monika.

1995[rediger | rediger kilde]

Leieboeren Alfred Dubanovsky, som gjennom 12 år bodde i en av de 8 leilighetene i eiendommen som ble leiet ut, hører lyder fra kjelleren.[trenger referanse] Alle leieboerne har fått vite at kjelleren er beskyttet av et elektronisk alarmsystem og at det er adgang forbudt. De får også vite at de vil bli kastet ut dersom forbudet overtredes.[1]

Mai 1996[rediger | rediger kilde]

Elisabeth føder tvillinger. Den ene døde etter tre dager og ble brent i en vedovn av Josef Fritzl. Den overlevende sønnen blir kalt Alexander.

3. august 1997[rediger | rediger kilde]

Som de to forrige barna tas også Alexander opp og adopteres av besteforeldrene.

16. desember 2002[rediger | rediger kilde]

Elisabeth skriver til sine foreldre at hun har født enda en sønn, Felix. Barnet blir i kjelleren.

19. april 2008[rediger | rediger kilde]

Den bevisstløse 19-årige Kerstin «avleveres» i sine besteforeldres hjem og blir innlagt på et sykehus i Amstetten, hun har multiorgansvikt og er i livsfare. Jenta har med et brev fra sin mor Elisabeth, hvor hun ber sin mor om hjelp. Myndighetene ber via mediene moren melde seg. Josef Fritzl henter i dagene derpå sin 42-årige datter og hennes to sønner på 18 og 5 år ut av kjelleren. Han forklarer sin kone at datteren plutselig er vendt hjem igjen.

26. april 2008[rediger | rediger kilde]

Et tips leder til at Josef Fritzl arresteres når han sammen med Elisabeth besøker Kerstin. Den 42-årige Elisabeth har presset sin far til sykehusbesøket, og hun forteller nå politiet om sitt fangenskap.

28. april 2008[rediger | rediger kilde]

Josef Fritzl tilstår alt.

29. april 2008[rediger | rediger kilde]

DNA-prøver beviser at Josef Fritzl er far til sin datter Elisabeths seks barn[2][3]

13. november 2008[rediger | rediger kilde]

Josef Fritzl blir tiltalt for drap, voldtekt, frihetsberøvelse, grov utpressing og blodskam (incest), i tillegg til slaveri (som den første i Østerrike som har blitt tiltalt for dette).[4]

16. mars 2009[rediger | rediger kilde]

Rettssaken starter.

19. mars 2009[rediger | rediger kilde]

Josef Fritzl blir enstemmig kjent skyldig på alle tiltalepunktene og dømt til forvaring på livstid. Josef Fritzl godtok straffen, og det blir dermed ingen anke. Blant årsakene til at rettssaken var så kortvarig, er at det ikke ble ført vitner i rettssalen under rettsforhandlingene. I stedet ble det vist et videointervju som var blitt gjennomført på forhånd. I tillegg sa Fritzl seg skyldig på samtlige tiltalepunkter unntatt drap og slaveri.

Tiltalepunktene:

  • Drap: Skyldig (Strafferamme 10 – 25 års fengsel)
  • Slaveri: Skyldig (Strafferamme 10- 20 års fengsel)
  • Voldtekt: Skyldig (Strafferamme 5 – 15 års fengsel)
  • Frihetsberøvelse: Skyldig (Strafferamme 1 – 10 års fengsel)
  • Trusler: Skyldig (Strafferamme et 6 måneder – 5 års fengsel)
  • Incest: Skyldig

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]