Frederik van Zyl Slabbert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Frederik van Zyl Slabbert (født 2. mars 1940, døde 14. mai 2010) var en sørafrikansk politisk analytiker, forretningsmann og politiker.

Han var leder for den offisielle opposisjonen – de Progressive Federal Party (PFP) – i House of Assembly mellom 1979 til 1986. Født i Pretoria inn i en afrikandiske familie, vokste Slabbert opp i Polokwane (tidligere Pietersburg) i Limpopo-provinsen i Sør-Afrika. Han ble immatrikulert ved Pietersburg Afrikaans High School i 1958.

Van Zyl Slabbert studerte teologi og sosiologi ved det da svært konservative Universitetet i Stellenbosch. Under sine studier, utviklet van Zyl Slabbert en aktiv interesse for politikk, noe som førte ham til å avvise apartheid og å stille til valg ved student-rådet. Han tapte dette valget fordi han ble ansett å være for liberal.

Han dispiuterte med en doktorgrad i sosilogi ved Stelenbosch-universitetet i 1967. I 1973 ble han utnevnt til dekan ved institutt for sosiologi ved University of the Witwatersrand.


I det sørafrikanske valget,i 1974 stilte van Slabbert for PFP i valgkretsen Rondebosch. Selv om han ikke var forventet å vinne setet, slo han United Party (UP) sin kandidat med 1600 stemmer. Van Zyl Slabbbert forsvarte og beholdt dette setet i parlamentsvalget ved valgene i 1979 og igjen i 1981. Van Zyl Slabbert steg etterhvert i gradene innen partiet, og kom til å spille en viktig rolle i utviklingen av dette partiets ideologi, spesielt som leder av en konstitusjonskomité.

I 1979 ble han leder for PFP, en gruppering bestående av diverse andre liberale elementer, spesielt Harry Schwarz's Reform Party. PFP gjorde det bra under valget i 1979 og 1981, og van Zyl Slabbert fungerte dermed som leder for den politiske opposisjonen i 12 år.

I 1986 trakk van Zyl Slabbert seg fra sin stilling som leder av opposisjonen, fordi han følte at parlamentet var å blitt til en irrelevant institusjon i sammenheng med Sør-Afrikas politiske problemer. Han publiserte en bok på denne tiden kalt The Last White Parlament, der han forklarte sine tanker og handlinger, samt hans spådommer for fremtiden til Sør-Afrika. På slutten av 2008 fikk han et hjerteinfarkt, noe som førte til at han fikk en pacemaker satt inn.

I begynnelsen av mai 2010, ble Van Zyl Slabbert utskrevet fra sykehuset etter å ha mottatt behandling for en lever-sykdom. Han døde hjemme den 14. mai 2010. Van Zyl Slabbert etterlot seg sin kone Jane og to barn fra hans første ekteskap, Tania og Riko. Mange offentlige personer i Sør-Afrika hyllet Van Zyl Slabbert for rollen han spilte på slutten apartheid-tiden.