Frapin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frapin Johannes Malling, en av deres XO-er.

Pierre Frapin et Cie er et konjakkhus. Deres konjakk heter Frapin.

De har ca. 3.500 dekar vinmarker i konjakkområdets beste område; Grande Champagne. Med dette er de områdets største eier av vinmarker. Hovedgården deres kalles «Château Fontpinot».

Historie[rediger | rediger kilde]

Familien Frapin har vært etablert i konjakkregionen siden 1270. Vingården har stadig vokst, og den ’’Pierre Frapin’’ som levde på 1800-tallet (det har vært mange Pierre Frapin i denne familien) var den første som begynte å eksportere varene deres. Han var også borgermester i byen Segonzac i over 20 år. Allerede den gang utmerket huset seg med svært god kvalitet, med gullmedalje fra verdensutstillingen i Paris både i 1889 og 1898. Frankrikes president Félix Faure skrøt i 1898 av Frapins vinmarker, og framholdt disse som Grande Champagnes beste!

Det har vært en del feider i familien Frapin de siste årene. Huset eies i dag (2005) av Geneviève Cointreau, datter av André Jean Renaud, som er av Frapin-familien, og som tidligere var direktør i Remy Martin. Hun er gift med Max Cointreau, som var adm.dir i likørfirmaet Cointreau. Han var også stor aksjonær i Remy Martin, som han nesten greide å få aksjemajoriteten i, men mislyktes så vidt. Max Cointreau skiftet derfor fokuset sitt over på Frapins konjakker. Han har drevet med konjakk siden 1942, så han har verdifull erfaring å tilføre familien. Han jobber også tett sammen husets kjellermester, Olivier Paultes.

Da André Renaud døde, arvet Geneviève 49% av aksjene i Remy Martin, som tidligere hadde kjøpt en del konjakk fra Frapin. Alt i alt ble det så mye familiekrangel at disse to konjakkhusene ikke har noe kontakt i dag.

Frapin har i dag et godt ry på seg. De lager konjakk kun fra egne vinmarker, og starter lagringsprosessen ved å la konjakken ligge 2 år i nye eikefat. De bruker hovedsakelig eik fra Limousin, på grunn av de tanninene og aromaene denne gir. De mener eik fra Tronçais gir en for nøytral aroma. Bruken av nye fat gjør at konjakken får et markant eikepreg. De benytter hovedsakelig Ugni Blanc druer, men har også beplantet ca. 5% av vinmarkene sine med Folle Blanche. Disse brukes imidlertid lite, og er i ferd med å fases ut, siden den er så lite motstandsdyktig mot sykdommer.

De bruker et annet konjakkhus, Château Paulet til tapping på flaske.

Utvalg[rediger | rediger kilde]

  • VS Luxe
  • VSOP (Grande Champagne VSOP) – gjennomsnittlig 8 års fatlagring
  • Château Fontpinot (Très Vieille Réserve du Château Fontpinod Grande Champagne) – 15-20 års fatlagring
  • VIP XO (VIP XO Grande Champagne)
  • Extra (Extra Réserve Patrimoniale Pierre Frapin)
  • Baccarat Rabelais – en blanding av svært gamle konjakker, noe fra før vinlusangrepet på 1870-tallet.
  • Frapin 1979 – en ren årgangskonjakk, lansert i 2004. 25 års fatlagring.
  • Frapin 1983
  • Vintage 1888 – et begrenset parti med konjakk fra 1888 og tidligere, hentet fra «Le Paradis», 1.888 eksemplarer lagt ut for salg

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]