Folvelsetra klebersteinsbrudd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Folvelsetra klebersteinsbrudd er et klebersteinsbrudd fra jernalderen i Nes på Romerike. Steinbruddet ligger vest for Flolangen og er et av flere slike brudd på Romerike. Det er funnet større mengder klebersteinskar fra vikingtidens Romerike enn ellers på Østlandet, som trolig er koblet til blant annet dette bruddet.[1]

Anlegget ligger sør for de gamle setervollene til Folvelsetra og rommer minst 20 sjakter.[2] Den tydeligste sjakten har form som en hule der gulvet skråner innover og tak og vegger har huggespor og tomter etter gryteemner. En avfallshaug strekker seg utafor åpningen. Kant i kant ligger en mindre og en større sjakt som er gjenfylt, og flere sjakter finnes i området. Et par hundre meter i nordvest finnes en mengde dype sølvskjerp.

Anders Lorange undersøkte bruddet i 1868. Det er seinere besøkt av Nicolay Nicolaysen i 1876 og av arkeologen Jan Petersen i 1921. Da Petersen besøkte anlegget i 1921 var de gamle seterhusene borte, og en jakthytte reist på stedet. Omkring hytta finnes bruddene som dype gruver, sjakter eller huler innover og nedover i fjellet. Petersen gjennomførte en prøvegraving i avfallsdynga utafor hulen nærmest hytta hvor han fant huggefliser og stykket av overkanten til en gryte. En annen hule var seks meter lang, hugget ut med en 1 meter bred inngang og lengderetningen parallelt med fjellvegen. I en brudd nevnte Nicolaysen at det tidligere hadde stått flere søyler med gryteemner. Skjølsvold konkluderte med at virksomheten hadde vært av stort omfang.[3]

I middelalderen ble bruddet i Folvelsetra disponert av Oslobispen, og Hans-Emil Lidén antok at kleberstein herfra ble brukt til Hallvardskatedralen i Oslo.[4] Per Storemy presiserte at det var stein fra ombygging av katedralen og av Hovedøya kloster på 1200-tallet som muligens var fra Folvelsetra.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hougen, Bjørn. «Romerike i forhistorisk tid». i Norske bygder Bind 3, første halvbind : Romerike I. John Griegs Forlag. 1932. s. 64. 
  2. ^ Nes på Romerike 6 : Bygdehistorie. Nes kommune. 1980. s. 51. ISBN 8299062608. 
  3. ^ Skjølsvold, Arne (1961). Klebersteinsindustrien i vikingetiden. Universitetsforlaget. s. 43, 52f. 
  4. ^ Lidén, Hans-Emil (1974). Middelalderen bygger i stein. no#: Universitetsforlaget. s. 15. ISBN 8200013960. 
  5. ^ Storemyr, Per (2015). Nidarosdomens grunnfjell. Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forl. s. 119. ISBN 9788276932096. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]