Flygervingen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hjalmar Riiser-Larsen tilhørte Marinens første flygerkull, før tildeling av vingen var innført. Som sjef for de norske flyvåpen sto han senere for utdelingen ved mange vingseremonier for nyutdannede flygere.

Flygervingen, eller bare vingen, er et tegn på fullført militær flygerutdanning.

I 1919 bestemte Forsvarsdepartementet å tildele et flygermerke til flygere som besto eller allerede hadde bestått prøven til militært flysertifikat. Det ble utformet et felles emblem for Marinens og Hærens flyvåpen av maleren Brynjulf Larsen. Opprinnelig var vingen brodert med gulltråd, men fra 1924 gikk Hærens flyvåpen over til sølvfarget emblem.[1]

Også annet kvalifisert flygende personell enn flygere har sine vinger. Disse kjennetegnes med en ving med en bokstav i midten. Eksempelvis tilkjennegir en N omkranset av en ving at bæreren er navigatør.

Forkortelse Tittel
N Navigatør
M Maskinist
S Systemoperatør
L Lasteleder (load master)
R Redningsmann

I USA hadde flygere i hæren begynt å bære vinger på brystet i 1913. Fra 1917 fikk flygere i US Navy tildelt vinger.

Utformingen av emblemet varierer fra land til land. I enkelte land, som Norge, er merket utformet som en brodert påsydd ving, mens noen nasjoners flystyrker har nåler, eller pins, utformet som vinger. De fleste nasjoners flygere bærer vingen på venstre side, mens norske flygere helt fra begynnelsen har båret vingen på høyre side.

Ikke alle flyvåpen benytter vinger for å identifisere sine flygere. De første emblemer brukt av flygere i britiske Royal Flying Corps i 1913, var forgylte ørner. Også tyske Luftwaffe benyttet en forgylt ørn før og under annen verdenskrig.

En periode bar norske flygere et vingemblem på båtlua i tillegg til brystemblemet. Her er begge såvidt synlig på kaptein Gunnar Piltingsrud, som en periode var Flight commander ved 56 Squadron RAF.
Flygeremblem, Luftwaffe

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hærens og Marinens flyvåpen 1912-1945, Meyer 1973