Flashminne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
USB-disk med flashminne

Flashminne er betegnelsen på de transistorbaserte formene for minne som i dag brukes i mobiltelefoner, digitalkameraer og annen forbrukerelektronikk. Det er disse som lagrer f.eks. bildene i kameraet eller mobiltelefonen. Flashminne brukes dessuten i minnepinner (USB-minne), men også en del mp3-spillere har flashminne. Flashminner fins i mange størrelser, de er billige å produsere, og de har den egenskapen at de kan lagre data sjøl etter at strømtilførselen er slått av. Flashminner kan på grunn av sin konstruksjon skrives til et begrensa antall ganger, og har dermed begrensa levetid.

Teknologien bak flashminnene ble utvikla av forskere ved Intel Corporation i 1988. Intel er fortsatt en av de store produsentene av flashminner, ved siden av AMD-Fujitsu, Toshiba og ST.

Flashminne har i dag stort sett erstatta den tidligere EPROM-teknologien. Denne hadde den begrensninga at data måtte slettes med UV-bestråling. En mulig framtidig konkurrent til flashminne er ferrominne.

De to vanligste variantene av flashminne er NOR og NAND.

NOR-minnet[rediger | rediger kilde]

NOR-minnet kjennetegnes ved at det går raskt å lese data fra minnet (10–100 nanosekund), mens det tar lang tid å skrive data inn (1–10 millisekund).

NAND-minnet[rediger | rediger kilde]

NAND-minnet er utvikla av Toshiba. Det er langsomt både ved avlesning (10–15 µs) og skriving (1–10 ms), men en stor mengde data kan mellomlagres i en buffer, hvorfra lesing går raskt. NAND-minnet er ikke pålitelig, slik at data normalt må feilrettes etter avlesning.

Fordelen med NAND-minnet er at det tar mindre plass og er billigere å produsere enn NOR-minnet. De fleste digitalkameraer og mobiltelefoner i dag har minne som er basert på NAND-teknologi.