Fjærball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fjærballer laget av gåsefjær
Syntetisk fjærball

Fjærball blir brukt i sporten badminton. Den har en åpen kjegleform, og består av 16 overlappende gåsefjær som er stukket ned i en bit av avrundet kork. Korkdelen er dekket med et tynt lag av skinn eller plast. Det finnes også syntetiske fjærballer som er laget av plast istedenfor ekte fjær.

Navnet fjærball blir ofte forkortet til bare fjær, men man kan også si badmintonball, flue, due eller høne.

Forskjeller mellom ekte og syntetiske fjærballer[rediger | rediger kilde]

Ekte fjærballer (laget av gåsefjær) er skjørere enn de syntetiske og blir derfor fortere utslitt. Ofte må disse byttes ut flere ganger i løpet av en kamp.

Spillegenskapene til ekte og syntetiske fjærballer er forskjellige. Syntetiske baller, eller plastballer, flyr saktere til å begynne med, men taper til gjengjeld mindre fart mot slutten av tiden den er i luften. Ekte fjærballer kan starte med en fart høyere enn 320 km/t, men farten går raskere ned.

Profesjonelle spillere foretrekker vanligvis ekte fjærballer, og i seriøse turneringer eller ligaer blir det nesten alltid brukt ekte fjærballer. Plastballer blir som regel brukt av rekreasjons- eller amatørspillere.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

En fjærball skal veie mellom 4,74–5,50 gram. Den skal ha 16 fjær der lengden på disse er mellom 62–70 mm. Toppen av fjærene skal danne en sirkel med diameter 58–68 mm, mens korken skal ha en diameter på 25–28 mm.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Spilleregler og banemål for badminton Arkivert 14. oktober 2009 hos Wayback Machine., 27. september 2009