Filippinsk mytologi
Filippinsk mytologi består av en samling beretninger om guder og magiske vesener. Selv om Filippinene i dag er et overveiende katolsk land, lever minnet, og noen ganger en understrøm av overtro, om noen vesener og fortellinger videre i folketroen.[trenger referanse]
Landet består av mange øyer og det er befolket av mange ofte ganske forskjellige etniske grupper. Det er en grunn til at en enhetlig filippinsk mutologi ikke finnes; her er det store regionale forskjeller. Begrepet filippinsk mytologi har likevel vært brukt som en samlebetegnelse siden 1900-tallet.[trenger referanse]
Filippinsk mytologi er inkorporert fra forskjellige kilder, har likhetespunkter med indonesiske og malayiske myter, så vel som, hinduistiske, muslimske, shintoistiske, buddhistiske og kristne tradisjoner.[trenger referanse] Noe som er felles, er en tro på himmel, helvete og menneskets sjel.[trenger referanse] Himmelen kalles kaluwalhatian, kalangitan, kamurawayan, og annet. Helvete er kasamaan, sulad, og annet). Den menneskelige sjel er kaluluwa, kaulolan, makatu, ginokud og annet.
Filippinsk mytologi søker å forklare verden (religiøs kosmologi) ved hjelp av åndeveseneres liv og inngripen.[trenger referanse] De kalles anitoer i nord og diwataer i sør.[trenger referanse] Det finnes også heroer og mytologiske skapninger. De fleste av disse myter er blitt overlevert ved munslig tradering, og bevart i samfunnene av åndelige ledere eller sjamaner (babaylan, katalonan, mumbaki, baglan, machanitu, walian, mangubat, bahasa, etc.) og samfunnets eldste.[trenger referanse]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Philippinische Märchen - Nacherzählt von Josef Genzor, Verlag Werner Dausien, Hanau/Main Deutschland 1978, ISBN 3-76843842-2
- Philippinische Märchen - Hrsg. Hazel Wrigglesworth, Eugen Diederichs Verlag, Wien Österreich 1993, ISBN 3-424-01095-2
- Eugenio, Damiana (2007): Philippinische Volksliteratur: Eine Anthologie, 2., Quezon Stadt: Universität der Philippinen Presse, 498. ISBN 978-971-542-536-0