Ferjesamband i Alaska

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
M/V Malaspina i havn i Skagway, Alaska.

Alaska Marine Highway eller Alaska Marine Highway System (AMHS) er en fergetjeneste operert av myndighetene i den amerikanske delstaten Alaska.

Alaska Marine Highway System opererer langs den sørsentrale kysten av staten, de østlige Aleutene og Inside Passage i Alaska og British Columbia, Canada. Fergerutene betjener lokalsamfunn i sørøstre Alaska som ikke har veiforbindelse, og fartøyene kan transportere personer, gods og kjøretøyer. AMHS har over 550 mil med ruter, som går så langt sør som Bellingham i delstaten Washington og så langt vest som Unalaska i Aleutene. Det er totalt 32 terminaler over hele Alaska, British Columbia og Washington. Rutene er del av det nasjonale hovedveinettet i USA og mottar offentlig støtte. Det er også en form for transport av kjøretøyer mellom Alaska og de andre amerikanske statene uten å gå via Canada.

Alaska Marine Highway System er et sjeldent, gjenværende eksempel på en skipsfartslinje som tilbyr regulær, punktlig service med primærformål transport heller enn til fritid eller underholdning. Reiser kan vare i flere dager, men i motsetning til luksus som på en typisk cruiselinje koster lugarer ekstra og det serveres for det meste kafeteriamat.

Historie[rediger | rediger kilde]

Alaska Marine Highway ble grunnlagt i 1948 av Haines-innbyggerne Steve Homer og Ray Gelotte, som brukte en ombygget LCT-Mark 6 landing craft som de døpte M/V Chilkoot. Selskapet ble kjøpt av territorialregjeringen i 1951 og gitt nytt navn til Alaska Marine Highway System i 1963. Rutetilbudet ble utvidet til Prince Rupert, British Columbia samme år, og til Bellingham i 1967.

I september 2005 fikk Alaska Marine Highway status som All-American Road av Federal Highway Administration.

Lokalsamfunn[rediger | rediger kilde]

Alaska Marine Highways hovedhavn er i Juneau, Alaska, selv om administrative kontorer nylig og kontroversielt ble flyttet til Ketchikan. Andre mindre knutepunkter omfatter Cordova (Prince William Sound), Ketchikan (sørlige Panhandle), og Kodiak (Sør-Alaska).

AMHS betjener følgende lokalsamfunn året rundt: Akutan; Angoon; Bellingham, Washington; Chenega Bay; Chignik; Cold Bay; Cordova; False Pass; Haines; Homer; Hoonah; Juneau; Kake; Ketchikan; King Cove; Kodiak; Metlakatla; Petersburg; Port Lions; Prince Rupert, British Columbia; Sand Point; Seldovia; Sitka; Skagway; Tatitlek; Tenakee Springs; Unalaska/Dutch Harbor; Valdez; Whittier; Wrangell og Yakutat. Bartlett Cove hvor nasjonalparken Glacier Bay har en skogvokterstasjon 13 km unna Gustavus, blir betjent sporadisk av M/V LeConte i sommermånedene.

Fartøy[rediger | rediger kilde]

Nåværende fartøy[rediger | rediger kilde]

Fartøy i flåten til Alaska Marine Highway, sortert fra minst til størst:

  • M/V Lituya, betjener ruten Ketchikan-Metlakatla.
  • M/V Chenega (hurtigferge), opererer i Prins Williamsundet.
  • M/V Fairweather (hurtigferge), opererer ulike ruter i Sørøst-Alaska.
  • M/V Aurora, opererer i Prins Williamsundet.
  • M/V LeConte, betjener mindre samfunn i den nordlige delen av sørøst-Alaska med dagseilinger.
  • M/V Tustumena, betjener Southcentral og Aleutian Island communities.
  • M/V Taku, trafikkerer fastlandet over hele Sørøst-Alaska.
  • M/V Malaspina, trafikkerer hovedlinjen over hele Sørøst-Alaska, starter ofte i Prince Rupert eller Bellingham.
  • M/V Matanuska, trafikkerer hovedlinjen over hele Sørøst-Alaska, starter ofte i Prince Rupert eller Bellingham.
  • M/V Kennicott, trafikkerer hovedlinjen over hele Sørøst-Alaska, starter ofte i Prince Rupert eller Bellingham og reiser over Alaskabukta til Southcentral Alaska en gang i måneden.
  • M/V Columbia, trafikkerer hovedlinjen over hele Sørøst-Alaska, starter ofte i Prince Rupert or Bellingham.

De fleste fartøyene til Alaska Marine Highway System er bygget for reiser over flere døgn på grunn av den store avstanden mellom havnene. For eksempel tar det nesten tre døgn å reise fra Bellingham til Skagway, og 18 timer for "melkeruta" mellom Sitka og Juneau. Derfor har større skip, som M/V Tustumena, lugarer, mens alle hovedfatrøyer har solarium, dusjer og hvilesalonger. Det selges varm mat og på M/V Columbia finnes det også restaurant.

Alle fartøyene i dag har navn etter isbreer i Alaska.

Tidligere fartøy[rediger | rediger kilde]

I tillegg til den nåværende flåten, er følgende fartøy utrangert:

Andre ferger[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]