Feldenkraismetoden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Feldenkraismetoden er en alternativ behandlingsform basert på bevegelsesterapi og en kombinasjon av meditasjon, yoga, Alexanderteknikken, fysiske øvelser og uttøyning. Teknikken tar sikte på å innprente nye mønstre i hjernen. Da skal fysiske bevegelser kunne utføres på en sunnere og mer effektiv måte.

Repetisjoner av små bevegelsessekvenser antas å etablere nye nerveforbindelser mellom den motoriske hjernebarken og nervesystemet, slik at de nye bevegelsene blir kjente og naturlige.

Metoden er ment å passe for folk flest, og brukes også mer spesifikt blant annet av idrettsutøvere, musikere og dansere, i rehabilitering av pasienter med nevrologiske skader og redusert bevegelighet, samt av personer med smerter i muskler og ledd. Feldenkraismetoden ble utviklet av den russisk-israelske ingeniøren Moshe Feldenkrais (1904–1984).

Gruppene i Feldenkraismetoden kalles ATM (Awareness Through Movement). En Feldenkraispedagog veileder gruppen verbalt gjennom en serie bevegelser. Leksjonene består som regel av lette og komfortable bevegelser som gradvis utvikles i omfang og kompleksitet, og de er laget slik at deltakerne kan bli mer bevisste på sine vaner og faste mønstre og utforske og utvide mulighetene for nye og mer funksjonelle måter å bevege seg på.

Individuelle timer kalles FI (Functional Integration). Her bruker Feldenkraispedagogen berøring for å veilede en person gjennom bevegelser. Teknikken kan hjelpe personen til å oppleve de funksjonelle forbindelsene mellom ulike deler av kroppen og til å lære å bevege seg lettere og friere og uten overflødig kraft-bruk.

Kilder[rediger | rediger kilde]