Falske krav-loven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Falske krav-loven er en føderal lov i USA som der heter False Claims Act, også kjent som Lincoln-loven.

Den er kodifisert som 31 U.S.C. §§ 3729–3733 i Code of Laws of the United States of America. (Sistnevnte kalles ofte United States Code - U.S.C. forkortet.)

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1863 ble loven vedtatt av USAs kongress, og den «var ment som et incentiv til å fremme varsling, for å avsløre svindel mot amerikanske myndigheter ved salg av dårlig krigsmateriell»[1].

Lovens bestemmelser[rediger | rediger kilde]

Ansvarligheten som loven beskriver dreier seg om individer eller andre juridiske personer (for eksempel aksjeselskaper) som feilaktig mottar, eller unngår, betaling til USAs føderale myndigheter (med unntak av skattesvik). Loven forbyr:

1. Forsettelig fremming, eller forårsake slik fremming, av et falsk krav om betaling eller godkjenning;

2. Forsettelig bruk, eller forårsake slik bruk, av falske dokumenter (false record) eller falske påstander (statement material ) i forbindelse med et falsk (eller bedragersk) krav;

3. Sammensvergelse for å bryte False Claims-loven;

4. Falske angivelser (certifying) av typen eller mengden av gjenstander som skal benyttes av USA;

5. Å kvittere for gjenstander uten at man har komplett kunnskap om informasjonen er sann;

6. Forsettelig innkjøp fra en en embedsmann som mangler fullmaktene for en slik transaksjon, og;

7. Forsettelig bruk, eller forårsake slik bruk, av falske dokumenter for å unngå, eller minske verdien av, en fordring eller overdragelse (av gjenstander) til føderale myndigheter.


Loven ble endret i 1986, 2009 og 2010. Lovendringene i 2009 og 2010 ble forårsaket av at to nye lover som ble vedtatt - henholdsvis Fraud Enforcement and Recovery-loven og Loven om føderal helseomsorg (også kjent som «Obamacare»).

Bestemmelser som tillater individers søksmål mot tredjepart på USAs vegne[rediger | rediger kilde]

Loven tillater at individer kan saksøke en tredjepart på USAs vegne, og seinere bli tildelt en andel av et eventuelt beløp som blir inndrevet av USA. Dette kalles qui tam, noe som er en forkortelse for et juridisk uttrykk som stammer fra latin, «han som fører en sak på vegne av vår herre Kongen, såvel som for seg sjøl» (qui tam pro domino rege quam pro se ipso in hac parte sequitur).

I 2013 skrev media at Lance Armstrong er blitt saksøkt qui tam av Floyd Landis for brudd på False Claims-loven. Hvis USAs føderale rettsvesen dømmer Armstrong til å betale en erstatning til USA, så kan Landis «oppnå en belønning på rundt 15-25 prosent av det utmålte erstatningsbeløpet»[2].

Referanser[rediger | rediger kilde]