Eyalet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det osmanske rikes ejaleter år 1795

Eyalet eller ejalet var i det osmanske rike navn på første nivås administrative inndelinger (altså som på fylkesnivå i Norge), fra slutten av 1500-tallet til de senere Tanzimatreformene i 1860-årene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det tidlige osmanske rike var inndelt i to deler omkring år 1365 -- det europeiske Rumelia og det asiatiske Anatolia, som var understilt hver sin bejlerbej.

Med erobringene på 1500-tallet oppstod behovet for en administrativ reform som innførte flere mindre enheter på provinsnivå.[1] Mot slutten av 1500-tallet var uttrykket bejlerbejlik i praksis synonymt med ejalet.[2] I 1609 fantes så totalt 32 ejalet, hvorav noen i sin helhet var erobrede land, og andre var resultatet av oppdelinger av territorier.[1] I 1795 ble det gjennomført nok en administrativ reform som fastslo 28 provinser understilt hver sin vesir; men på grunn av den desentraliserte statsskikken fortsatte bejlerbejene i praksis å regjere flere territorier.

Gjennom den såkalte Vilajetloven av 1867 ble ejaletene formelt avskaffet rundt om i riket, selv om det drøyde helt til 1884 innen dette var fullbyrdet i praksis.[3][4] Den administrative omorganiseringen inndelte deretter riket i vilajet, med tydeligere ansvarsfordeling og administrativt hierarki.

Forvaltningsorganisasjon[rediger | rediger kilde]

Ejaletene ble styrt av en provinsstattholder eller guvernør, kalt vali.[4] Da innehaverne av mange guvernørembeder også hadde tittelen pasja, ble provinsene av europeerne ofte uoffisielt kalt pasjalikater.[5] Ejaletene var inndelt i mindre administrative enheter på distriktsnivå kalt sanjaker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Imber, Colin (2002). «The Ottoman Empire, 1300-1650: The Structure of Power». 
  2. ^ Selcuk Aksin Somel. The A to Z of the Ottoman Empire. Scarecrow Press. s. 41. ISBN 978-1-4617-3176-4. 
  3. ^ Die Provinzen des Osmanischen Reiches (tysk). Reichert. 1976. s. 22. ISBN 9783920153568. 
  4. ^ a b http://runeberg.org/nfad/0149.html
  5. ^ http://runeberg.org/nfad/0150.html