Etterretningshjulet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det tradisjonelle etterretningshjulet eller etterretningssyklusen er den grunnleggende syklus i enhver sivil eller militær etterretningsorganisasjon. Stadier av etterretningssyklusen begynner med krav til E-tjenesten fra beslutningstakere, og fortsetter med innsamling, prosessering, analyse og publisering av etterretninger.[1] Kretsen er fullført når beslutningstakere gir tilbakemelding og reviderte krav. Etterretningssyklusen kalles også etterretningsprosessen (engelsk: Intelligence Process) av US Department of Defense (DoD) og uniformerte tjenester.[2] Etterretningssyklusen er en effektiv måte å bearbeide informasjon og snu den til relevant og praktisk etterretning.

Konseptuell modell[rediger | rediger kilde]

Etterretningssyklus, prosess eller E-hjulet
Etterretning reflekterer en progressiv foredling av data og informasjon

Retningslinjer[rediger | rediger kilde]

Etterretningskrav er bestemt av en beslutningstaker for å møte dennes mål. I NATO formuleres typisk slike krav fra en militær sjef som noen ganger kalles Essensielle elementer av informasjon (EEIs) for å starte etterretningssyklusen.

Innsamling[rediger | rediger kilde]

I respons til slike retningslinjer, vil etterretningsstaben utvikle en innsamlingsplan for å anvende tilgjengelige kilder og metoder, og søker samtidig informasjon fra andre etater. Innsamlingen inneholder innspill fra flere etterretningsinnsamlingsdisipliner, for eksempel HUMINT (human intelligence), IMINT (bildeetterretning), SIGINT (signaletterretning) og OSINT (open source, eller offentlig tilgjengelig informasjon), osv.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Når innsamlingsplaner utførtes, og informasjon kommer inn, skal informasjonen behandles for utnyttelse. Dette innebærer oversettelse av rådata og informasjon fra et fremmed språk, evaluering av relevans og pålitelighet, og sortering av rådata i forberedelse for utnyttelse.

Analyse[rediger | rediger kilde]

Analysen etablerer betydningen og implikasjonene av behandlet informasjon, og integrerer den ved å kombinere ulike biter av informasjon for å identifisere sikker informasjon og mønstre. Deretter så tolkes betydningen av den nylig utviklede kunnskap.

Formidling[rediger | rediger kilde]

Ferdige etterretningsprodukter ta mange former, avhengig av behovene til beslutningstaker og krav til rapportering. Nivået av viktighet og graden av hastverk av ulike typer etterretning er vanligvis etablert på forhånd av en etterretningsorganisasjon eller samfunnet. For eksempel, vil en indikasjon- og varslingsrapport kreve høyere prioritet enn en årlig rapport.

Tilbakemeldinger[rediger | rediger kilde]

Etterretningssyklusen er en lukket sløyfe; tilbakemelding mottas fra beslutningstaker og reviderte krav utstedes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 29. april 2017. Besøkt 1. november 2019. 
  2. ^ «Joint Publication 2-0, Joint Intelligence» (PDF). Department of Defense. Arkivert fra originalen (PDF) 13. juni 2016. Besøkt 22. februar 2013.