Et velskapt pikebarn

«Et velskapt pikebarn» er et skillingstrykk Alf Prøysen samlet inn til sin visespalte i Magasinet for Alle, årgang 1954-1955. Hvem som har skrevet visen er ukjent, men det oppgis av den synges på melodien til «Hjalmar og Hulda». Visa er også tatt med i samlingen De gamle visene med Alf Prøysen, utgitt på Forlaget For Alle i 1972.

Teksten

'1.Jeg heter Sofie og er atten år og folk siger at jeg er skjønn
men jeg er kun fattig og arv jeg ei får dog hørte jeg Frederiks bønn.
Han elsket meg høyt og jeg elsket ham atter, men så blev han kold ja thi rikmannens datter
hun syntes ham bedre jeg hadde ham tapt dog visste jeg hvordan den annen var skapt.

2.Jeg ga meg i tjeneste hos henne snart en morgen da hun lå og sov,
så samlet jeg alt det forlorne i fart til Frederik jeg gikk med mitt rov,
jeg sagde: Se her er din kjærestes tenner, her er hennes barm, kun for deg visst den brenner
vel er den av vatt men du bedre forstår det hele når du kan se hennes hår.

3.Her er hennes hofter og leggene her, popoen av gummi ta den,
og hva der tilbake av skjønnheten er, det ligger der hjemme min venn.
Nei vel er jeg fattig men kroppen er ekte og hjertet er ærligt det kan du ei nekte
så kysset han meg og fik atter meg kjær deg tar jeg Sofie det vet jeg hva er.