Epiktet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Epiktet eller Epiktetos (født ca. 55, død ca. 135) var en gresk stoisk filosof. Han var sannsynligvis født i Hierapolis. Hans fødenavn er ikke kjent. Ordet «Epiktetos» betyr simpelthen «ervervet». Han kom til Roma som slave, hvor han ble frigitt og levde store deler av sitt liv, inntil han ble tvunget til eksil i Nikopolis, Hellas. Her virket han som lærer, og bodde i byen frem til sin død.

Epiktet ble født i Frygia, og var muligens slave allerede fra fødselen av. Han kom til Roma som slave, og jobbet i forskjellige hus til han ble frigitt. Som filosof var

Man tror ikke at Epiktet skrev ned sine egne verk, sannsynligvis er det eleven Arrianos som har nedtegnet dem.[1]

I motsetning til de tidlige stoikere var Epiktet mindre opptatt av det metafysiske verdensbildet, og mer opptatt av etikk og livsførsel. Epiktets hovedverk, «Enchiridion» (=«håndbok») tar for seg Epiktets moralfilosofi. Epiktet deler hendelser inn i de som man kan gjøre noe med og de man ikke kan gjøre noe med. Den førstnevnte gruppen inkluderer våre handlinger, utsagn, reaksjoner, tanker og følelser. Til den sistnevnte gruppen hører alt annet, inkludert vår kropp, vår skjebne (og dermed vår karriere), vår formue og mange andre ting. For Epiktet er det som man ikke kan gjøre noe med også irrelevant for det å være et godt menneske. Læreboken til Epiktet handler dermed i utgangspunktet om hvordan man reagerer på ytre stimuli som forandring i formue, karriere, familiemedlemmers død, egen død og så videre.

Epiktet regnes blant de store stoiske filosofene, og han hadde stor innvirkning på Marcus Aurelius.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen:
  1. ^ Handbok i moral; umsett frå gresk ved Bjarne Skard utgitt av Samlaget