Enhetsregisteret
Enhetsregisteret samordner opplysninger om næringslivet og offentlige etater i Norge som finnes i ulike offentlige registre, og som er gjengangere på spørreskjemaer. I stedet for at hver offentlige etat sender ut hvert sitt skjema til bedriftene, sørger Enhetsregisteret for at opplysningene samles på ett sted. Enhetsregisteret inneholder grunndata om enheter som har registreringsplikt i en rekke registre (se nedenfor).
Enhetsregisteret ble opprettet i 1995 og er en del av Brønnøysundregistrene.
Formål[rediger | rediger kilde]
Formålet med opprettelsen av Enhetsregisteret var å sørge for «effektiv utnyttelse og samordning av offentlige opplysninger om juridiske personer, enkeltpersonforetak og andre registreringsenheter»[1] Ifølge loven fra 1994 som hjemler Enhetsregisteret (enhetsregisterloven), er reduksjon i mengde opplysninger som næringsdrivende må sende inn til det offentlige, hovedintensjonen med å samle informasjon om bedrifter i et enkelt register: «Enhetsregisteret skal entydig identifisere registreringsenhetene ved tildeling og registrering av organisasjonsnummer. Alle tilknyttede registre skal bidra til å redusere oppgaveplikten for næringslivet ved å benytte organisasjonsnummer og opplysninger fra Enhetsregisteret. Offentlige organer og registre som ikke er tilknyttede registre, plikter, der det er praktisk mulig, å benytte opplysninger fra Enhetsregisteret».[1]
Opplysninger i registeret[rediger | rediger kilde]
En organisasjons foretaksnavn, adresse, formål, organisasjonsform, daglig leder / administrerende direktør og styremedlemmer er blant opplysningene som finnes (i Enhetsregisteret) om de forskjellige enhetene som har registreringsplikt i
- Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret[2] (også kjent som Aa-registeret)
- Merverdiavgiftsregisteret
- Foretaksregisteret
- Statistisk sentralbyrås bedriftsregister
- Skattedirektoratets register over upersonlige skatteytere eller Stiftelsesregisteret
- Konkursregisteret. (Alle konkursbo blir registrert og tildelt organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.)
Grunndata er ikke noe entydig begrep, men Brønnøysundregistrene omtaler det som «opplysninger om juridiske personer som registreres i Enhetsregisteret. Eksempler på grunndata kan være foretaksnavn, adresse, formål, organisasjonsform, daglig leder / adm.direktør og styre.»
Tilgjengelighet av informasjon[rediger | rediger kilde]
Eksempler på informasjon som er tilgjengelig ved telefoniske henvendelser eller som utskrift som sendes i posten, er navn på alle medlemmer i styret til en organisasjon (som har et organisasjonsnummer).
Registerutskrift fra Enhetsregisteret (og Foretaksregisteret) leveres kun som postsendt utskrift eller telefaks.[3]
Oversikt over hvilke klienter en revisor eller regnskapsfører er registrert med i Enhetsregisteret (og Foretaksregisteret), leveres som tilsendt dokument, diskett eller CD-ROM plate.[3] (Dette er den eneste tjenesten som kun er tilgjengelig ved bestilling pr. brev.[3])
Andre tjenester kan bestilles pr. e-post.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Lovdata LOV 1994-06-03 nr 15: Lov om Enhetsregisteret
- ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/hoeringer/hoeringsdok/2011/horing-av-arbeidsgrupperapport-om-forsla/horingsbrev.html?id=635108
- ^ a b c «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. juni 2011. Besøkt 5. juli 2011.
- ^ http://www.brreg.no/attester/levering.html#post Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine.