Endediastolisk volum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Endediastolisk volum, EDV, er den blodmengden som finnes i ventriklene (hjertekamrene) på slutten av diastolen (fylningsfasen av hjertekamrene). Diastolen er den ene hoveddelen av hjertets syklus, og den innebærer fyllingen av ventriklene når ventrikkelmuskulaturen er avslappet.

Økt EDV (bedre fylling av hjertet) fører automatisk til økt slagvolum (SV), uavhengig av ytre faktorer. Dette kalles for Starlings hjertelov. Denne loven bygger på det faktum at hjertemuskelfibrene har en optimal lengde når det gjelder å utøve kontraksjonskraft. Når fyllingen av hjertet øker, vil volumet i ventriklene på slutten av diastolen øke, og dermed vil muskelfibrene strekkes nærmere sin optimale lengde. Dette øker kontraksjonskraften.

EDV påvirkes av ulike faktorer. EDV avhenger av den venøse tilbakestrømningen (totale mengden blod som hver av forkamrene mottar fra venene hvert minutt) og fyllingstiden. Den venøse tilbakestrømningen avhenger av:

  • Bruken av muskel-vene-pumpa
  • Bruken av respirasjonspumpa
  • Blodvolumet
  • Aktiviteten i det sympatiske nervesystemet

Hjertets slagvolum er differansen mellom hjertets fyllingsgrad (EDV) og hjertets evne til å pumpe ut blod (ESV, tømmingsgrad). Målinger har vist at selv om den venøse tilbakestrømningen øker ved anstrengelse, så er ingen vesentlig forskjell i EDV vist. Dette kommer av at fyllingstiden, lengden av diastolen, er for kort til å få optimal EDV. Dermed skyldes økt slagvolum redusert endesystolisk volum. Med andre ord: hjertet tømmer seg bedre. Forutsatt konstant hjertefrekvens, vil også minuttvolumet øke i takt med slagvolumet. Vanlig verdi for EDV ved hvile er 130 ml.