En tid for alt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En tid for alt er en roman av Karl Ove Knausgård fra 2004. Romanen ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år.

Fortelleren i romanen har satt seg fore å skrive englenes historie på jorda fra skapelsen til i dag. Som hovedkilde har han den italienske engleforskeren Antinous Bellori, som selv møtte to engler som elleveåring, og siden har viet sitt liv til å utforske englene ved å granske alle de skriftstedene der engler viser seg på jorda – både i Det gamle testamentet, Det nye testamentet og i de apokryfe skriftene. Belloris hovedkonklusjon er slående: Etter å ha refset og straffet menneskene med sverd, ild og syndflod i noen tusen år, satser Herren alt på ett kort og fødes på jorda som menneske. Dette gjør han for å erfare det menneskelige innenfra. Men dermed avgår Gud ved døden på Golgata, og englene – som har vært Guds budbringere og håndlangere – etterlates på jorda og må klare seg som best de kan.

Bellori (som er en fiktiv person) avslutter sitt store verk Om englenes natur i 1584 - i samme tidsalder som Giordano Bruno, Isaac Newton og andre skaper det moderne verdensbildet. Selv om Belloris verk er like grensesprengende på sitt område som astronomenes og fysikernes er det på sine, er det de siste som forandrer verden, mens Bellori blir fortidd og glemt.

Etter å ha erkjent at verket hans ikke fikk den oppmerksomheten det burde hatt, drives Bellori av en besettelse etter å finne englene og gi verden syn for sagn, og han gjennomtråler Europas ødemarker på jakt etter engler. Til slutt finner han dem også, men det får sannsynligvis skjebnesvangre følger for ham selv.

Fortelleren veksler mellom essayistisk-analytiske kapitler der han gjør rede for Belloris og sine egne tanker, og lange fortellinger om Kain og Abel og Noa og syndfloden. At han ikke et øyeblikk tviler på at engler er en realitet, gir de «vitenskapelige» kapitlene en særegen effekt.

Det er når han ikke lenger kan støtte seg til Bellori, men på egen hånd må fortsette englenes historie opp til vår egen tid, vi merker at ikke alt står så bra til hos fortelleren. I avslutningskapitlet møter vi fortelleren i hans eget liv, og det viser seg ganske riktig at den mentale helsa slett ikke er god, og at han er ved et punkt i livet der han ikke lenger mestrer et sosialt liv.

Fortellerens egen historie på slutten av romanen kaster nytt lys over de tidligere kapitlene.