En loffervise fra gamle dager

«En loffervise fra gamle dager» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Presentert i «Magasinet for alle» i 1956 av Alf Prøysen. Hører siste verset med til visa?

Teksten

1.Det er nu en forferdelig tid som man nu lever i,
i lommen har jeg ingenting og ikke nattlosji.
På marken og i grøftene er sengen ei betalt,
men ligge der i sådant vær, nei nu blir det for galt.

2.Min hatt som før har været sort den har nu blevet grå,
og buksa har jeg spella bort og skjorta likeså.
Min frakk nu ganske utslitt er den slår nu pjalt mot pjalt,
snart har jeg ingen kleder mer nei nu blir det for galt.

3.En kjæreste jeg hadde før hun gjemte meg iblant,
når halsen den ble altfor tørr og akkevitten svandt,
hun var så øm, hun var så nett jeg ofret henne alt,
nu løper hun med en kadett, nei nu blir det for galt.

4.Jeg tror jeg livet av meg tar med drukning gikk det godt,
men dertil ikke mot jeg har thi vannet er så vått.
Jeg tror jeg går og henger meg hvis ikke ned jeg falt,
men hvor skal jeg ta repet fra nei nu blir det for galt.

5.Men søndag er vi fri da kommer jenter fin og blid,
og hver av oss tar si da liker vi oss vi.
Tra lalalalala, og siden går vi stolt og kry
med jenta vår så vlå i Værnesskogens ly.

Kilder

• De gamle visene 3 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, 1974