En fanges siste hilsen

«En fanges siste hilsen» er en skillingsvise om en dødsdømt fanges siste brev til sin mor. Fangen var en fryktet voldsforbryter, men skikket seg i fengslet og ble personlig kristen. Visa kom som skillingstrykk i 1852, forteller Per Johan Skjærstad i boken Viser på vandring. Den er innspilt på musikkalbumet Frem fra Glemselen kap. 4 med Helge Borglund.

Teksten

1. Min kjære mor her får du nu det siste brev fra meg
   i cella mi på Akershus jeg skriver det til deg.
   Nu er jeg dømt til døden som du vet o kjære mor,
   kun fire timer har jeg igjen på jord.
2. Sørg ikke kjære mor for gleden blir så stor,
   når vi i himmelens lyse sal skal møtes.
   Guds sønn har stridt min strid,ved blodet kjøpt meg fri,
   og jeg er toet ren for Gud deri.
3. Tenk at jeg fikk det største som et menneske kan få,
   å eie Gud i kjærlighet og hjem til Han få gå.
   Han kjøpt meg fri på korset har o for en nåde stor,
   han elsker også deg å kjære mor.
4. Hils hjem til mine slektninger og venner fjernt og nær,
   og si dem at jeg dør i troen og Guds barn jeg er.
   Mitt siste store ønske er at alle sammen må,
   den samme frelse snart oppleve få.
5. Nu står min tanke stille og jeg kan ei skrive mer,
   mitt hjerte banker varmt for Jesus og for alle her.
   Min kjære mor vi møtes snart for livet er så kort,
   og da skal alle tårer tørres bort.
6. Sørg ikke kjære mor for gleden blir så stor,
   når vi i himmelens lyse sal skal møtes.
   Guds sønn har stridd min strid, i blodet kjøpt meg fri,
   og jeg er toet ren for Gud der i.