Ego eimi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ego eimi (gresk: ἐγώ εἰμαί, «jeg er», «jeg eksisterer») er grammatisk ental av verbet «å være/eksistere» på gammelgresk. Uttrykket finnes blant annet i Septuaginta, den førkristne greske oversettelse av Det gamle testamentets bøker, og i Det nye testamentet i Johannesevangeliet. Det brukes noen steder i slike sammenhenger at det i kristen eksegese oppfattes som av stor teologisk betydning som teofani.