Egil Winsnes
| Egil Winsnes | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. sep. 1919 | ||
| Død | 30. mars 1991 (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Far | Andreas Hofgaard Winsnes | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Egil Winsnes (født 29. september 1919, død 30. mars 1991) var en norsk diplomat.[1]
Han startet i Utenriksdepartementet i 1946 og var tilsatt ved ambassadene i Washington, Stockholm og Brussel. Fra 1962 var han tilbake i Oslo som byråsjef for det kontor som holdt orden på Norges handelspolitiske samkvem med EF. I 1966 bar det til Norges ambassade i Paris som handelsråd, og fra 1970 som ambassaderåd. Fra 1974 til tidlig 1980-tall var han generalkonsul i Cape Town og leder for Norges faste delegasjon ved Europarådet i Strasbourg. Han etterfulgte i 1984 Olav Lydvo som ambassadør til Marokko og Tunisia, stasjonert ved Norges ambassade i Rabat. I 1986 var han involvert i å få frigitt det norske dykkerskipet «Wildrake» (Anders Wilhelmsens rederi) som var satt under arrest i Tunisia.
Han var sønn av litteraturprofessor Andreas Hofgaard Winsnes (1889–1972) og Haldis Knudsen (1892–1968).[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Fødsels- og dødsdato er hentet fra gravferdsetaten i Oslo.
- ^ Egil Winsnes, nekrolog forfattet av hans kolleger i utenrikstjenesten, og på trykk i Aftenpostens morgenutgave den 7. april 1991.