Drivreim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flatreimsdrift (skøyten på reima er synlig).
Kilereimsdrift.
Tannreimsdrift.

Drivreima utgjør forbindelsen mellom en aktiv aksel og en aksel som mottar kraften til et formål.

I gamle fabrikker og verksteder hadde en ofte en drivaksel fra et vannhjul eller en vindmølle som leverte kraften til de forskjellige maskinene som var nødvendige til driften. Siden kom dampmaskinene og sto for kraften. Til noen var det tannhjul som sto for kraftoverføringen, men drivreima kunne settes inn og tas ut ved behov lettere enn tannhjulene.

Reima var bøyelig og strekkfast, men måtte håndteres med varsomhet for ikke å ryke under oppstart og stans. Etter hvert som elektrisiteten ble utbredt, ble det vanlig å bruke en stor elektromotor til å rotere en eller flere aksler som snurret under taket. Ned fra disse hang reimene som kunne bendes inn eller ut fra maskinene etter behov. Større og mindre drivhjul gjorde at en kunne gire omdreiningshastigheten opp eller ned, slik det skjer med sykkelkjeder og gir i dag.

I en moderne bil finnes drivreim fra motorakselen som trekker med seg vannpumpe og dynamo. Inne i motoren finnes ofte en kjedereim som driver ventilbevegelsene.