Dmitrij Pavlov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dmitrij Grigorjevitsj Pavlov (russisk: Дмитрий Григорьевич Павлов; født 23. oktoberjul./ 4. november 1897greg., død 22. juli 1941) var en sovjetisk general som kommanderte store deler av den sovjetiske vestfronten under de aller første dagene av den tyske invasjonen av Sovjetunionen, etter Operasjon Barbarossa, i juni 1941.

Han var en krigsveteran fra første verdenskrig, samt den russiske borgerkrigen. Han tjenestegjorde i Den røde armé siden 1919. Han ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1928. Han befalte ulike mekaniserte og kavaleri-enheter. Som en av de sovjetiske militære rådgiverne, i 1936 og 1937 deltok han under den spanske borgerkrigen på den republikanske siden og han kommanderte en brigade av sovjetiske stridsvogner, som gjorde at han ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen. Han deltok senere i vinterkrigen mot Finland i 1939, samt i flere av grensesammenstøtene mot Japan.

Den 22. februar 1941 var han en av de første sovjetiske generalene som mottok den nye rangen general i den sovjetiske hæren, som kun var underlegen marskalken av Sovjetunionen. Etter at flere av enhetene som var under hans kommando led flere sviende nederlag, blant annet i slaget ved Białystok-Minsk, i løpet av de første dagene av den tyske invasjonen etter Operasjon Barbarossa, var Pavlov fratatt sin kommando, arrestert og anklaget for kriminell inkompetanse og forræderi. Samme dagen som dommen mot ham ble avsagt, ble Pavlovs eiendommer konfiskert og han ble fratatt sin militære rang og han ble skutt og begravet i et deponi nær Moskva av NKVD.

Etter Josef Stalins død i 1953 ble Pavlov og flere andre militære ledere i den røde arme frikjent ettersom det manglet bevis mot dem. I 1956 ble han opplistet som offer for stalinismen.