Diskusjon:Straffesak

Dette var en svært snever beskrivelse av emnet. Straffesaker kan foregå intert i en organisasjon som f.eks. et idrettsforbund eller et kirkesamfunn (f.eks. den katolske kirke). Myndigheten er da basert på at en som medlem/ansatt frivillig forplikter seg til å følge visse regler og aksepterer å bli straffet for brudd på disse. Autoriteten til straffen er basert på at man må akseptere straffen for å forsatt kunne være medlem men straffen vil også kunne være gyldig (avhengig av kontrakten) også etter at man har avsluttet sitt medlemskap.

Militære straffesaker er straffesaker rettet mot militært personell for brudd på militære lover og som påtales og dømmes av militære jurister. Militære straffesaker kan bli gjort sivile f.eks. hvis en soldat har ført et militært kjøretøy i beruset tilstand.

Sivile straffesaker kan være reist av det offentlige (ofte på vegne av private) eller av private selv (Privat straffesak, kapitell 28 i Straffeprosessloven). Det første er det desidert mest vanlige. Ved privat straffesak gjelder også de samme regler i forhold til møte/vitneplikt, domsavsigelse og straffesoning. Privat straffesak kan være aktuelt når det offentlige av en eller annen årsak ikke vil gå til sak. Dette kan være aktuelt hvis politiet ikke har ressurser til å foreta etterforskning eller av andre årsaker ikke vil prioritere saken mens en selv mener at en har tilstrekkelige bevis. Det kan også være aktuelt hvis det offentlige mener at saken ikke er viktig nok til at den fortjener offentlige ressurser mens en privatperson/forening/organisasjon/bedrift mener at straffesak er nødvendig av prinsippielle årsaker/som en markering for å begrense et for den/de fornærmede potensielt omfattende problem. (f.eks. simpelt butikktyveri). Guest2020 30. jan 2012 kl. 09:06 (CET)