Diskusjon:Spinning Jenny

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Loddrett spindel[rediger kilde]

"En vanlig legende bak oppfinnelsen av spinnemaskinen er at Hargreaves datter eller kone, med navnet Jenny, veltet sin egen rokk. Denne funksjonerte videre selv om spindelen nå sto loddrett."

Historie eller legende, dette synes å være bare tull. En vanlig rokk i norsk tradisjon ville stanset momentant: ingen mulighet for å trø og rokkehjulet ville ligge ann mot gulvet.Dette usignerte innlegget ble skrevet av 77.17.131.28 (diskusjon · bidrag) 13. aug. 2014 kl. 10:50 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)[svar]

Vad är rätt norskt ord för spridd men helt osann berättelse?[rediger kilde]

Jag har förvisso ofta dålig känsla för nyansskillnader i användningen av språkhistoriskt samma ord på norska och svenska. @Dyveldi: återställde min ändring av historie till legende, med förklaringen

Feil bruk av ordet legende på norsk. Dette er ikke en helgenfortelling eller et sagn, det er en historie.

Jag tackar för förklaringen, men vill ändå försäkra mig om att stycket nu beskriver det det bör beskriva. Stycket inleds nu åter med meningarna

Den vanligste historien bak oppfinnelsen av spinnemaskinen er at Hargreaves datter eller kone, med navnet Jenny, veltet sin egen rokk. Denne funksjonerte videre selv om spindelen nå sto loddrett. Hargreaves fastslo at det ikke fantes noen grunn til at spindelen måtte være vannrett, og han plasserte nå flere loddrette spindler ved siden av hverandre i en rekke. I hans første modell skal han ha brukt åtte spindler ved siden av hverandre. ...

Mitt spörsmål (till Dyveldi och övriga) är nu: Gör denna text det klart för alla norska läsare att berättelsen är helt osann? (Berättelsen är helt osann enligt källan.) På svenska kan vi här använda "historia" om både en sann och en osann version, även om bruket av ordet "historia" kanske gör att den uppfattas som litet mindre sannolik. Jag ändrade till legende; och det svenska legend skulle göra det tydligt att detta är en spridd men osann berättelse. Om det är så på norska att en "historie" knappast kan vara sann, så är det inga problem; men annars kanske det går att hitta någon tredje formulering?

Bokmålsartikeln legende anger att ordet inte bara blir brukat om helgonberättelser:

Legende har også en utvidet betydning og betegner fantastiske og utrolige ikke-religiøse historier med legendeliknende preg.

Det finns dock en nyansskllnad här: På svenska kan jag i utvidgad mening använda "legend" utan att det nödvändigtvis måste finnas ett övernaturligt inslag i berättelsen. I det här fallet finns det ju inga direkta övernaturliga inslag i den osanna berättelsen (om man inte som IP:t ovan tror att det är fysikaliskt omöjligt att använda en spinnrock som tippat över så att hjulet har hamnat lodrätt...).

Om historie inte gör det klart för läsaren att berättelsen är helt osann, kan man då byta ut ordet mot exempelvis skrøne?Jörgen B (diskusjon) 29. okt. 2014 kl. 20:14 (CET)[svar]

Takk for at du tok opp bekymringen din på diskusjonssiden Jörgen B. Det gjør det litt enklere å skjønne hvorfor du gjorde endringen. Nå har jeg flyttet stoffet i artikkelen om navnet «Spinning Jenny» slik at det ikke står på to forskjellige steder og så har historien om navnet fått sin egen seksjonsoverskrift. Da henger historien om navnet bedre sammen. Jeg omskrevet ørlite for å få frem at her er det kirkebøkene som gjelder og historien om datter eller kone som het Jenny kan ikke være sann. Fikset også den døde lenken. Her er myte et godt norsk ord, skrøne impliserer at noen med vilje forteller noe usant. Myter derimot er i vår sammenheng «utbredt, vanlig tro ell. forestilling som ikke svarer til virkeligheten» (Norsk riksmålsordbok, bind VI annet tilleggsbind (1995) kolonne 1934). En skrøne derimot er en «opdiktet historie av mere ell. mindre utrolig art (som fortelleren vil more med ell. bruker for å dekke sig, bortforklare noget; jf. løgn» (Norsk riksmålsordbok bind II annet halvbind (1957) kolonne1731) og her snakker vi nok ikke om en historie noen har funnet opp og som de var klar over at var usann, men om en forestilling som folk har trodd var sann. En historie derimot er en fortelling som kan være sann eller usann alt etter sammenhengen ordet brukes i. En skrøne kan være en god historie. En legende derimot er en fortelling som fortelleren mener er sann. Svenske ord har en tendens til å være det språkviterne kaller «falske venner». Falske venner i språkvitenskapen er ord som ser like ut, men som har forskjellig bruk og/eller betydning. Det meste av svenske ord skal man være svært forsiktig med å bruke i en norsk tekst. Risikoen for å skrive noe annet enn det man mener er høy, men det er alltid veldig kjekt å få påpekt slike svakheter på diskusjonssiden til en artikkel som det her viste seg å være. Artikkelen trengte litt flytting av tekst og en varsom omskriving slik at poenget ble helt glassklart.Dyveldi ☯ prat ✉ post 29. okt. 2014 kl. 21:10 (CET)[svar]
Tack!
Ja, jag skriver oftast på siskussionssidan i stället för eller samtidigt med att jag ändrar i en artikel på no-wp; och gör jag någon ändring som jag misstänker kan vara språkligt mindre bra, så brukar jag också lägga till exempelvis mallen *{{Uoversatt|svensk}}; men den här gången svävade jag i villfarelsen att det inte kunde vara några problem...
Ja, jag känner väl till fenomenet med "falska vänner"; men ofta är betydelserna så olika att det räcker med att förstå att det (i modernt språk) handlar om två helt olika ord, och då är problemen faktiskt mindre. Ordlikheter som mellan danska blommer och svenska blommor, eller norska mangler och svenska manglar kan givetvis vara förvirrande när man första gången träffar på den "falska vännen", men knappast senare. Det är nästan värre med fall när "samma" ord förekommer i båda språken, men med bara någon liten nyansskillnad i vissa av sina användningar.
Svenska "legend" är väsentligen samma ord som det norska ordet, och huvudanvändningen av ordet handlar just om helgonlegender. Vi kan dock också (i överförd bemärkelse) tala om "legendbildningen kring Greta Garbo" eller någon annan känd och omtalad person; och "legender" i den meningen behöver inte ha övernaturliga inslag. Tydligen har både norska och svenska skribenter använt ordet också för "berättelser som på något sätt påminner litet om helgonlegender", men valt att fästa sig vid litet olika likheter. Jörgen B (diskusjon) 30. okt. 2014 kl. 17:44 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Spinning Jenny. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 27. okt. 2017 kl. 08:38 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Spinning Jenny. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. des. 2023 kl. 17:44 (CET)[svar]