Diskusjon:Slaget om København (1807)

Farvel til flåten

Afsnittet Farvel til flåten forekommer at have en anti-dansk drejning. --Palnatoke 20. mai 2008 kl. 16:35 (CEST)

Vel - flåten var den Danske orlogsflåten, norske gutter ble tvangsutskrevet og Norge var et underordnet biland, det vil si i union med Danmark, men som den svake part. Flåten har blitt kalt «Dansk-norsk», men det var virkelig en dansk flåte, styrt fra Danmark, men også med norske mannskap. Kunne du vist til noen formuleringer? Sindre Skrede 20. mai 2008 kl. 19:36 (CEST)

Hele teksten:

Det hører med til de tidligere generasjoners nasjonsbygging å kalle denne flåten «dansk-norsk», den var danskekongens grep på sitt underordnete biland, Norge. Norske sjøgutter ble tvangsutskrevet til Orlogsflåden i alle generasjoner, men motsatte seg det ofte, og flyktet gjerne fra landet for å slippe orlogstjenesten. Det var spesielt Nederland som var regnet som viktigste alternativ, der norske sjøgutter kunne finne god hyre på hollandske skip. Det er sagt av norske kulturhistorikere, som Ludvig Daae, at hele byer av innvandrete nordmenn fantes i Holland på 16- 1700-tallet. Norge havnet etter kronprins Fredrik (6.s) beslutning om krig mot England, i en håpløs to-frontssituasjon, med krig både mot Sverige og sin hovedhandelsforbindelse, England. Det eneste middel man hadde til forsvar, var kystfort og noen rokanonsjalupper og kanonbåter, samt etterhvert 8 orlogsbrigger. For å lese mer om oppbyggingen av den norske marinen, se Den Norske Marinen 1807-1890.

har kun tangentiel sammenhæng med Slaget om København, men bør vel nærmere høre til i en artikel om Danmark-Norges flåde. --Palnatoke 21. mai 2008 kl. 10:53 (CEST)

Sivil tap

Ifølge boken København 1807, avsnitt «bomberegnens følger» av Mia Lade Krogaard skulle omlagt 600 ha omkommet ifølge avisen Dagen fra 7. november 1807 i København. I mars 1808 har man opplysninger om 1.028 døde, både militære og sivile. Kirkebøker over alle døde i kirkesogner i København har vist bare 778 flere døde i året 1807 enn året før. Krogaard antok at det var tilsammen et nettotap på 1.214 døde som var begravet i København medregnet omegn, og bare omlagt 186 var drept som direkte følge av bombardementet. Deretter opptil et par hundre militære. Ifølge boken Flådens ran 1807, side 163, mente Rolf Scheen at det aldri var færre enn 84 drepte under bombardementet. Han oppgir kilden av Muryter som anslo tapet til 160 kvinner og 77 barn samt 175 savnede. Åpenbart er tallet på drepte sivilister i København på mellom 200 og 600, en del savnede var ikke funnet, en del var ikke protokollert, en del var feilaktig identifisert. Det reelle tallet over de drepte vil aldri bli kjent, men det absolutte minimumstallet er på 84 sivile og 184 militære døde under beleiringen. «Hundrer var dræbne og lemlæstede.» Varulv2468 4. jun 2010 kl. 02:03 (CEST)

Flåteranet

Bør det stå noe om flåteranet i innledningen? Mange artikler henviser til flåteranet. Misund 19. feb 2011 kl. 02:37 (CET)

Ikke noen dum plan, det. Jeg la til en setning nå, ser det greit ut? Sindre Skrede 21. feb 2011 kl. 20:26 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Slaget om København (1807). Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20081026055334/http://www.orlogsmuseet.dk/udstil/krono3.htm til http://www.orlogsmuseet.dk/udstil/krono3.htm

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 31. mar. 2021 kl. 23:13 (CEST)