Diskusjon:SOS Rasisme/Arkiv/2009/04

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tendensiøs[rediger kilde]

Denne artikkelen en tendensiøs, i og med at den inneholder mange saker som, selv om de er dokumenterte, i sum fremstår som ei drittpakke mot organisasjonen. På sikt må det redigeres fram en balansert omtale. --MHaugen 30. jan 2008 kl. 14:05 (CET)

Når kildene er så dokumenterte som de er, bør de få stå.

Gilli 2. jan 2009 kl. 02:55 (CET)

Er det strid om noen av sakene er riktige? Og hva annet positivt stoff kan hentes inn? Jeg har ikke særlig mye tro på å redigere ut stoff som organisasjonen selv ikke liker. Referanser relater til en tidligere versjon. [1]

Det var noe av det som er forsvunnet. — Jeblad 9. mar 2009 kl. 01:10 (CET)

I denne artikkelen står det: "På tross av disse dementiene ble det så seint som i april 2008, gjennom et internt notat som var kommet på avveier, offentlig kjent at Tjen Folket fortsatt betrakter SOS Rasisme som sitt "baseområde" [12].", men i kilde 12 står det øverst: "Dette skal være referatet fra et fraksjonsmøte som gruppen «Tjen folket» skal ha holdt før Rød Ungdoms landsmøte i helgen. Gruppens talsperson Henrik Ormåsen hevder at RUs ledelse har klippet og limt og konstruert et referat.". Dette er altså ikke fakta, men en påstand, noe som artikkelen skal vise klart og tydelig. 80.202.209.162 10. apr 2009 kl. 06:48 (CEST)

Kladd eller gjenåpning av artikkel?[rediger kilde]

Klipper inn noe som har utviklet seg til å bli en prinsipiell debatt om denne artikkelen. Personlig mener jeg at artikkelen bør åpnes igjen, det er ikke et holdbart argument at enkeltpersoner (undertegnede inkludert) har gjort noen dårlige redigeringer tidligere. Men det jeg reagerer mest på er at Jeblad mener den nylig oppretta kladden bør stenges, uten at det blir argumentert for hvorfor. For min egen del har jeg jeg kildedokumentert alle bidrag til kladden, og ikke har jeg fjernet noe heller. Derimot har jeg stilt Jeblad en del spørsmål om det jeg mener er selektiv redigering av opplysninger. Hvis det ikke skal være lov å stille kritiske spørsmål til administratorer, samtidig som artikler låses, så er Wikipedia inne på et rimelig farlig spor (etter min mening).Ollis83 27. mar 2009 kl. 16:27 (CET)

Noen som har synspunkter på dette? Ollis83 30. mar 2009 kl. 15:13 (CEST)
Du har helt rett. 80.202.209.162 10. apr 2009 kl. 06:51 (CEST)

Fra http://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:SOS_Rasisme/kladd:

En alternativ løsning, dersom dere ikke liker denne løsningen vi bruker her, er å åpne hovedartikkelen for registrerte brukere. Jeg har sett at det har blitt gjort før, med hell. Hvorfor har du/dere ikke valgt den løsningen, dersom denne løsningen med kladd er plagsom særbehandling? Osvald 27. mar 2009 kl. 15:07

Denne artikkelen er en av flere som vi vet er utsatt for tildels ivrige forsøk på redigeringer som dels vil diskreditere negativ omtale, dels redigeringer med motsatt fortegn. Vi skal ha artikler som vi kan vise til at er faktisk korrekte. Det gjør at vi vanligvis skriver en minimumsartikkel med referanser når det blir for mye styr og så låser vi den. Etter spørsmål ble det opprettet en kladdeside for en ny artikkel, og da har dere en mulighet til å skrive en bedre, men innenfor våre retningslinjer for en objektiv, nøytral og referansebelagt artikkel. Åpnes artikkelen å kan det gå bra, det kan også ende med at hver eneste personkonflikt dere noensinne har hatt er omtalt i artikkelen i løpet av et par uker. — Jeblad 27. mar 2009 kl. 15:42

"Åpnes artikkelen å kan det gå bra, det kan også ende med at hver eneste personkonflikt dere noensinne har hatt er omtalt i artikkelen i løpet av et par uker" Nettopp, så hvorfor insisterer du på at et bestemt utvalg av personkonflikter skal omtales (mens organisasjonsmessig utvikling skal lukes ut)? Ollis83 27. mar 2009 kl. 15:48

Hvis du vil bidra på denne kladden så er den åpen. Hvis du ikke vil bidra så kan du poste et innlegg på den ordinære diskusjonssiden eller på Tinget. Du kan også be om at en annen av administratorene hjelper dere med rydding i artikkelen. Jeg begynner å mene at det var en feil at denne kladdesiden ble opprettet så for meg er det helt greit å stenge den, og så kan det diskuteres frem enighet på hvert enkelt punkt hvor det er et ønske om endringer i originalartikkelen. Selv kommer jeg ikke til å åpne den, så ikke spør meg om det. Hvis det uttrykkes et ønske om å returnere til originalartikkelen så mener jeg den må følges opp av noen andre. — Jeblad 27. mar 2009 kl. 15:57


Foreslår at kladden legges ut[rediger kilde]

Ingen nye bidrag, og diskusjonen har stoppet opp. Foreslår derfor at kladden legges ut. Dvs. denne versjonen, i tilfellet noen skulle starte med kommentarer på den igjen Osvald 2. apr 2009 kl. 14:48 (CEST)

Artikkelen er hvitvasket og bidrag slettet, jeg er imot å bruke kladden. — Jeblad 2. apr 2009 kl. 15:03 (CEST)
Kan du være konkret? Hvilke bidrag da? Jeg trodde jeg bare slettet diskusjonene. Trondthorb 2. apr 2009 kl. 15:55 (CEST)
Uenig i at den kladden bør brukes. Det ser veldig merkelig ut at Kristin Halvorsen, som den eneste, trekkes frem i en såpass kort innledning. Hvor sentral har hun vært i organisasjonen? Hvis hun skal med i innledningen bør hun ha spilt en veldig sentral rolle i grunnleggelsen/ledelsen av SOS Rasisme. Jeg ser ingen dokumentasjon for dette. Referansen er ikke akkurat av høy kvalitet: et lite saklig leserbrev på SOS Rasisme sine hjemmesider hvor Kristin Halvorsen blir skjelt ut etter noter og bedt om å skamme seg, og som ikke utdyper hennes rolle i SOS Rasisme i det hele tatt. Dette synes jeg må tas ut av innledningen. Her trengs det helst tredjepartskilder som bekrefter Kristin Halvorsens fremtredende rolle i SOS Rasisme dersom dette i det hele tatt skal med i artikkelen (dessuten var vel Halvorsens, kanskje perifere, rolle i organisasjonen før den skal ha blitt tatt over av Tjen folket, så det blir feil å reklamere med Halvorsen i innledningen uansett). SOS Rasismes bånd til den politisk ekstreme organisasjonen Tjen folket er nå dessuten gjemt helt bort i artikkelen, langt nede under en intetsigende overskrift. Jeg synes avsnitt-tittelen bør inneholde "Tjen folket", f.eks. "Anklager om bånd til Tjen folket" e.l., så det blir mulig å finne dette uten å bruke mikroskop. Det bør også stå noe i innledningen om at SOS Rasisme er en omstridt organisasjon, nå er alt i innledningen og mye av artikkelen ellers bare reklame for organisasjonen, dvs. tar organisasjonens selvforståelse for gitt og presenterer den som sannhet. I stedet for å skrive at SOS Rasisme "er" ditt og datt (demokratisk, antirasistisk og andre honnørord) bør det stå at SOS Rasisme beskriver seg som hva det nå måtte være, og andre oppfatninger av organisasjonen må ikke gjemmes vekk sånn som nå. GVU 2. apr 2009 kl. 15:06 (CEST)
Har endret til samme kilde som lenger nede i artikkelen - invitasjonsbrevet til dannelsen av organisasjonen. Trondthorb 2. apr 2009 kl. 15:55 (CEST)
Sikker på at ikke mikroskop er noe overdrevet her? Jeg har ikke endret på dette i kladden, men Jeblad mente man burde ha færre mellomoverskrifter, fordi det blir rotete hvis ikke - er det han som har endret dette? Trondthorb 2. apr 2009 kl. 15:55 (CEST)
Her motsier du deg selv: «SOS Rasisme er en omstridt organisasjon» og «I stedet for å skrive at SOS Rasisme "er" ditt og datt». Sammenlign også med standarden for andre organisasjoner - og se språkbruken der. Wikipedia skal ha en Wikipedia:NPOV språkbruk. Trondthorb 2. apr 2009 kl. 15:55 (CEST)
Ja, Wikipedia skal ha en nøytral språkbruk, og det betyr å ikke videreformidle ukritisk påstander fra kontroversielle organisasjoner og fremstille det som sannheter. Det må stå hvem som er avsender. Jeg motsier ikke meg selv på noen som helst måte. GVU 2. apr 2009 kl. 16:00 (CEST)
Kan du være konkret? Der det er snakk om meningene til organisasjonen, står det for eksempel: «SOS Rasisme mener rasismen oppsto(...)». Men at «SOS Rasisme er demokratisk» er en forutsetning for å bli godkjent av Fordelingsutvalget som barne- og ungdomsorganisasjon. Trondthorb 2. apr 2009 kl. 16:11 (CEST)
Allerede "er Europas største antirasistiske organisasjon" er subjektivt (når organisasjonen av mange mistenkes for å være ideologisk og personmessig sammenfallende med Tjen folket blir "antirasistisk" ikke den mest treffende beskrivelsen i alles øyne). Det burde heller stå f.eks. "er en organisasjon som beskriver seg som antirasistisk, og den største i sitt slag i Europa." Ellers er problemet at det ikke står noe om at organisasjonen er kontroversiell før veldig langt ned og bortgjemt i artikkelen. Det bør stå noe i slutten av innledningen om Tjen folket, f.eks. "organisasjonen er omstridt på grunn av anklager om bånd til organisasjoner på ytre venstre fløy som Tjen folket", med referanse til f.eks. DN-artikkelen. Jeg synes fortsatt det ikke er naturlig å bare trekke frem Kristin Halvorsen i innledningen bare fordi hun senere har gjort karriere. Det kan heller stå nærmere om hvem som grunnla organisasjonen lenger ned. GVU 2. apr 2009 kl. 16:23 (CEST)
Ser det er lagt inn noe nå. Det som er viktig for å sikre NPOV, er jo at det er tydelig skille mellom fakta og meninger/kritikk. Er ikke overbevist om at det er klart nok der. Trondthorb 2. apr 2009 kl. 17:26 (CEST)
Sånn som kladden ser ut på nåværende tidspunkt synes jeg den er grei. Kristin Halvorsens rolle i grunnleggelsen er omtalt, men ikke i innledningen. Kritikken av Tjen folket-båndene er kort omtalt i slutten av innledningen. Det som går på Tjen folket og medlemstall er flyttet til et eget avsnitt og det fremgår av tittelen hva avsnittet gjelder. GVU 2. apr 2009 kl. 17:47 (CEST)
Uten å ta stilling til kritikken fremført av GVU så mener jeg dette viser problemet med beskrivelsen av organisasjonen, det har vist seg noe vanskelig å få til en god artikkel da det er en vedvarende aktivitet for å hvitvaske den. Det er kjent at alt ikke er helt bra i organisasjonen, og jeg mener det er bedre å være tydelig på hva dette består i enn å forsøke å dekke over all kritikk. — Jeblad 2. apr 2009 kl. 16:42 (CEST)
"Det er kjent at alt ikke er helt bra" er ikke spesielt leksikalsk. "NN hevder at alt ikke er helt bra" er heller ikke spesielt leksikalsk... Og - hvis du har kritikk, så møter jeg deg gjerne, Jeblad, hvis du vil legge fram kritikken din for meg. Kanskje du mister troen på en myte eller to, da. Trondthorb 2. apr 2009 kl. 17:26 (CEST)
Om du vil møte wikipedianere så foreslår jeg at du kommer på et wikitreff. — Jeblad 2. apr 2009 kl. 17:44 (CEST)
Takk for tipset! (Nå var det ikke wikipedianere generelt jeg tenkte på i denne sammenhengen, riktignok ;).) Trondthorb 2. apr 2009 kl. 18:33 (CEST)
Jeg velger å tolke det slik. Andre tolkinger er ikke-tema. Ikke forfølg temaet, ikke i forhold til meg eller noen andre. Punktum. — Jeblad 3. apr 2009 kl. 02:23 (CEST)

Underoverskrifter på «Historie»[rediger kilde]

Jeg foreslår at underoverskriftene endres til en angivelse av periode, deretter en tankestrek og så det som preget perioden. Alternativt angis bare perioden. Jeg tror det blir for vanskelig å bli enig om en enkelt karakteriserende overskrift. Det er generelt to måter å organisere en slik tekst; enten å gå gjennom den kronologisk elelr tematisk. Den siste leder lett til egne kritikkseksjoner. En kronologisk gjennomgang har en tendens til å gi en noe mer nøytral fremstilling, men har også en tendens til at årsak og virkning forsvinner. — Jeblad 2. apr 2009 kl. 17:52 (CEST)

Er enig med deg i at kronologi på mellomoverskrifter er vanskelig - iallfall i så korte tidsrom. Noe annet er i LO-sammenheng for eksempel: "Mellomkrigstiden"... Dette usignerte innlegget ble skrevet av [[Bruker:{{{1}}}|{{{1}}}]] ([[Brukerdiskusjon:{{{1}}}|diskusjon]] · [[Special:Contributions/{{{1}}}|bidrag]]) (Husk å signere dine innlegg!)
Organisasjonens plassering i det politiske landskapet bør behandles som et eget hovedavsnitt (slik det forsåvidt allerede var gjort med avsnittet "formål" som nå har fått tittelen "politisk ståsted"). Det blir feil å behandle politisk ståsted i historiebolken, og særlig når forhold som er aktuelle i dag plasseres under titler som 1995-1999. GVU 2. apr 2009 kl. 18:11 (CEST)
Formål er et rimelig innarbeidet begrep og bør være kort. Henvisningen til de påståtte båndene med ytre venstre er omtalt innledningsvis og har fått en egen mellomoverskrift. Dette er likt med andre organisasjoner og artikkelen henger sammen. Trondthorb 2. apr 2009 kl. 18:30 (CEST)

Nå har noen flyttet avsnittet om forholdet til Tjen folket til historieseksjonen, og lagt det mellom 1995-1999-avsnittet og avsnittet om tiden etter Hermansen-saken tidlig på 2000-tallet. Historieseksjonen er kronologisk og Tjen folket-avsnittet ligger dermed i tidsrommet mellom 1999 og 2001. Dette synes jeg fortsatt er uhensiktsmessig, siden avsnittet handler om organisasjonens politiske plassering i dag (og generelt over lang tid), ikke om enkelthendelser i organisasjonens historie. I tillegg behandler avsnittet ting som kom frem mye senere, i 2006, 2005 osv., og bryter dermed med kronologien i hele seksjonen ellers. Jeg synes det er naturlig å behandle det i tilknytning til avsnittet hvor organisasjonens politiske selvforståelse presenteres (formål/politisk ståsted). GVU 2. apr 2009 kl. 19:38 (CEST)

Lenken i referanse nr. 1 (Kjell Gunnar Larsen (Hovedkasserer i SOS Rasisme) (17. januar 2006). SOS Rasisme og Dagens Næringsliv. SOS Rasisme." virker ikke. GVU 2. apr 2009 kl. 19:45 (CEST)

Avsnittet som heter "Politiske utspill" tror jeg derimot for det meste kan flettes inn i historiedelen. Skillet her virker så langt jeg kan se kunstig for mye av stoffet. GVU 2. apr 2009 kl. 19:53 (CEST)

Har lagt til "Angivelige" i overskriften om bånd til ytre venstre. Det blir mer riktig. Og har flyttet det om AKP sammen - de henger sammen. Endret "Struktur" til "Organisering". Synes de hører til der.

Mener også at historien ikke slavisk bør følge kronologien, iallfall ikke når det er snakk om et så kort tidsrom.

Formål bør være rimelig kort. Rorycn 2. apr 2009 kl. 20:14 (CEST)

Jeg synes artikkelen er blitt mye bedre . Den kan fremdeles forbedres ved å kanskje flette sammen "politiske utspill" med historie, men er allerede bedre enn den eksisterende artikkelen. GVU 2. apr 2009 kl. 20:46 (CEST)

Enig i dette. Avsnittet: "Angivelige bånd til ytre venstre" bør imidlertid plasseres mellom "Reorganisering i 1993" og "Oppslutning etter Benjaminsaken" av samme grunn. Osvald 2. apr 2009 kl. 21:42 (CEST)
Jeg ser fremdeles ikke helt logikken i en slik plassering. Det første avsnittet om han AKPeren som ble ekskludert fra SOS Rasisme kunne nok passe inn der, men stoffet om forholdet til Tjen folket i dag mener jeg ikke hører hjemme der. Jeg synes den plasseringen avsnittet nå har fått er et godt kompromiss. (jeg må innrømme at jeg ikke helt kan se sammenhengen mellom eksklusjonssaken som er omtalt først i avsnittet og resten av avsnittet. Kjell Børge Øgård ble såvidt jeg kan se ekskludert etter påstander om underslag (som ble henlagt), dette virker mer som en intern konflikt/enkelthendelse som hører hjemme i historiedelen. Resten av avsnittet om angivelige bånd til ytre venstre handler derimot på et generelt plan om organisasjonens plassering i det politiske landskapet og ikke om enkelthendelser). GVU 3. apr 2009 kl. 15:52 (CEST)

Om underslag og henleggelse

GVU skriver: "Kjell Børge Øgård ble såvidt jeg kan se ekskludert etter påstander om underslag (som ble henlagt)," Her er du ikke helt nøyaktig, Kjell Børge Øgård ble enstemmig ekskludert av landsstyret i SOS Rasisme, han ble også politianmeldt for forholdet, men politiet valgte å ikke følge opp saken.

Kjell Gunnar Larsen

Jeg synes det er litt vanskelig å få full oversikt over hva som har skjedd i forholdet SOS Rasisme-AKP, men det virker i lys av dette litt feil å bare trekke frem en sak som skal ha ført til dårlig forhold til AKP. Som jeg forstår det mener endel at AKP skaffet seg mye innflytelse i organisasjonen allerede tidlig på 90-tallet, og så har det tydeligvis vært noen som har vært kritiske til det internt. Jeg håper noen som har bedre oversikt kan bidra til å belyse dette bedre. Jeg holder fremdeles en knapp på å behandle dette som et eget avsnitt, kanskje med tittelen "forhold til AKP og Tjen folket" (med dagens plassering, utenfor historie-overskriften, siden det ikke passer inn i kronologien ellers).
Jeg tok tidligere ut det med kritikken av medlemstall fra DN fra dette avsnittet siden det er et helt annet tema. Evt. kan det kanskje settes inn i avsnittet om medlemsutvikling. GVU 3. apr 2009 kl. 16:09 (CEST)
Arnljot Ask (Internasjonal sekretær i AKP på denne tiden) begrunna i DN artikkelen konflikten i 1997 med at Kjell Børge Øgård blei ekskludert fra SOS Rasisme. Det kan tolkes som en vendetta fra øverste partiledelse mot ledelsen i SOS Rasisme, siden Øgård var partimedlem og nær venn av Arnljot Ask. Osvald 3. apr 2009 kl. 16:51 (CEST)
Jeg vil få presisere at hva Kjell Gunnar Larsen eller andre måtte mene om Kjell Børge Øgård er disses egne meninger, Wikipedia er nødt til å forholde seg til at politiet henla saken som ingen straffbart forhold. Ethvert forsøk på å skrive noe annet inn i forhold til Øgård må være i henhold til dokumenterte og holdbare kilder. Mangler slike så kan (og vil) skribenter bli blokkert på bakgrunn av sjikanøs omtale av andre. Det må dermed dokumenteres at det faktisk er et straffbart forhold og at politiet ikke har gjort jobben sin, hvis denne presiseringen skal endres. Noe slikt vil veldig raskt stride mot vårt etablerte regelverk om at vi ikke skal drive original research. — Jeblad 4. apr 2009 kl. 14:37 (CEST)

AKP og Tjen Folket[rediger kilde]

Det er nå en sammenblanding av AKP og Tjen Folket i kladden, og denne var i henhold til Tron Øgrim feil når han skrev om dette i 2006. — Jeblad 4. apr 2009 kl. 15:28 (CEST)

Kan du presisere litt nærmere hva du mener her? Og konkret hva Øgrim sa hvor? Osvald 4. apr 2009 kl. 18:54 (CEST)
Jeg forstår det slik at et miljø som dels hadde tilknytning til AKP overtok organisasjonen i 1993, og at det noen år senere kom til et brudd med AKP fordi endel innen SOS Rasisme mente AKP var for høyreorienterte, mens de selv stod for AKP-politikk anno tidlig 70-tall. GVU 4. apr 2009 kl. 21:46 (CEST)
Arkivet for diskusjonssiden. [2]Jeblad 5. apr 2009 kl. 03:35 (CEST)
Takk for den. Øgrim har rett i dette, spesielt nyttig å notere seg følgende:
«LIKEVEL kom dette i avisa som "AKPs SISTE KUPP"! Oppslaget er riktignok sånn at det kan se ut som om dette blei gjort på desken (ofte en plass i avisene der folk har små huer hue og masse testoteron, men ...) og altså kanskje ikke hennes skyld. Men det var ganske dumt, der dreit DN-folka definitivt på skoen sin. OG, legg merke til det: DET SKJEDDE MOT BEDRE VITENDE! Så vidt jeg skjønner var dette oppsettet laga UTELUKKENDE fordi "AKP-KUPP" er ei litt sånn saftig journalist-greie, ala "naken greve jaga neger med øks". Min konklusjon er: NEI, DETTE DN-opplsaget var ihvertfall ikke spess etterrettelig.».
Denne kritikken av DN oppslaget syns jeg bør nevnes i artikkelen. Osvald 5. apr 2009 kl. 10:43 (CEST)
Vi bruker ikke Wikipedia, heller ikke diskusjonssider, som kilde for artikler. Det betyr at vi ikke kan bruke Øgrims kommentar på diskusjonssiden som kilde. Legg også merke til at han skreiv uinnlogga, noe som var typisk for han, men da hans ip-adresse var velkjent for oss som var aktive den gangen så er dette et mindre problem.
Det at han kritiserer koblingen mot AKP er imidlertid viktig, og det bør være mulig å dokumentere at Tjen Folket ikke er det samme som AKP. Såvidt jeg husker så var det også dette Tron mente å kritisere og som han mente gjorde oppslaget uetterrettelig. — Jeblad 5. apr 2009 kl. 11:15 (CEST)
Helt enig med jeblad. Det er en dårlig idé å fylle teksten med person Xs kritikk mot kilde Y. Dessuten, det eneste kritikken jeg så fra Øgrim her er kritikk mot tittelen. Og hva skulle "Tron Øgrim mente at DNs navnevalg på tittelen var uetterrettelig" tilføye artikkelen? Ljalvik 5. apr 2009 kl. 11:49 (CEST)
Det var noe diskusjon rundt artikkelen på et wikitreff hvor Tron var med, men jeg husker ikke nøyaktig hva som ble sagt. Minnet er et dårlig vitne, så jeg tror vi skal holde oss til det han faktisk skreiv i tråden, men som sagt så mener jeg at han først og fremst kritiserte koblingen at Tjen folket var sammenfallende med AKP.
Jeg hadde gleden av å bli kjent med Tron Øgrim under en reise til Bergen og kan nok si at vi var uenige i en del politiske spørsmål. Kanskje var det at vi var uenige og ikke følte behovet for å overbevise den andre som gjorde at vi fikk noen festlige diskusjoner. — Jeblad 5. apr 2009 kl. 12:57 (CEST)

Mer AKP/Tjen folket[rediger kilde]

Det ligger en lengre fremstilling av organisasjonens historie her[3]. Det må nok jobbes en god del mer med avsnittet om forholdet til AKP og Tjen folket. Det må komme klart frem hva som skjedde i 1993. I intervjuer har tidligere ledere og sentrale tillitsvalgte i organisasjonen uttalt at organisasjonen ble overtatt av et miljø dels med tilknytning til AKP i 1993. Det står i artikkelen at ledelsen trakk seg, men det står ikke hvorfor, og det gis nærmest inntrykk av at den forrige ledelsen var helt udugelig med ingen aktivitetet og at det først ble fart på sakene i 1993. Dette står i sterk kontrast til uttalelser fra tidligere aktivister i organisasjonen, og fra Henrik Lunde. GVU 4. apr 2009 kl. 21:21 (CEST)

Det påstås flere steder i artikkelen at det "var en god del nazistisk aktivitet" og lignende. Det er vel i beste fall svært upresist. Det har jo ikke vært noe "nazistisk aktivitet" siden 1945. Det det siktes til her er vel heller Folkebevegelsen mot innvandring og desslike, og da synes jeg heller man kan skrives det, f.eks. "det var en god del innvandringsfiendtlig aktivitet" eller "den og den organisasjonen var aktive og gjorde det og det..:" (i den grad det er relevant for organisasjonen SOS Rasisme, selvfølgelig, hva andre organisasjoner gjorde) (hangen til å kalle motstanderne "nazister" (se hitling) er noe den tidligere ledelsen i SOS Rasisme har kritisert Tjen folket-SOS Rasisme for). GVU 5. apr 2009 kl. 17:26 (CEST)

Boot Boys mfl. som det her siktes til er det god nok dokumentasjon til å kalles nazistisk. (Se f.eks. her. "Innvandringsfiendtlig" er en betegnelse som også rammer Frp (og for den saks skyld også AP i dag) så det blir ikke mer korrekt av å erstatte nazistisk med "Innvandringsfiendtlig". Tvertimot. Osvald 5. apr 2009 kl. 21:26 (CEST)
Det blir historisk feil å kalle Boot Boys nazister, organisasjonen har lite med de historiske nazistene, som eksisterte i en helt annen tid, å gjøre. Hvis det er Boot Boys det siktes til (rasistgruppen fra Bøler omtales som nynazister i artikkelen) foreslår jeg at det bare står at Boot Boys var aktive da og da, og at SOS Rasisme gjorde det og det i den sammenheng. Man kunne jo med samme rett skrevet, om SOS Rasisme, at "det var en god del stalinistisk aktivitet", noe du sikkert er enig i at ikke er særlig nøytralt. GVU 5. apr 2009 kl. 21:49 (CEST)
Nynazister er en mer presis angivelse enn nazister når det gjelder grupper som Boot Boys. Det er en langt videre betegnelse, som fanger opp grupper som ofte har et veldig svakt ideologisk grunnlag, men som hører med i «den nazistiske familie» gjennom Hitler-dyrking, voldsforherligelse, ekstrem rasisme og andre elementer. Når GVU skriver at det ikke har vært nazistisk aktivitet siden 1945 blir det feil. I kretsen rundt INO var det enkelte ideologiske nazister som fortsatt var aktive (uten at INO var en rent nazistisk bevegelse, det dreide seg vel så mye om å renvaske seg selv), og det er enkelte grupper med ideologisk bevisste nazister som hører/hørte til mer i samme kategori som NSDAP enn hos nynazistene; medlemmer i disse har også til tider tatt den «farsrolle» som overlevende nazister fra krigens dager hadde overfor første generasjon nynazister (som forsåvidt minner om den rollen de intellektuelle nazistene i Tyskland hadde i forhold til stormtroppene, selv om det i en tidlig fase også var slik at lederne deltok på gatenivå, som Hitler under ølkjellerkuppet). Man kan også ta med i betraktningen at det i enkelte land, f.eks. Argentina, ikke var det samme stigma rundt det å være nazist som det ble her, så den gamle, tyske nazismen har noen steder blitt overlevert i en ubrutt rekke. Cnyborg 5. apr 2009 kl. 23:03 (CEST)
Du har rett i det, det jeg mente var mer at det blir upresist å snakke om en betydelig "nazistisk" aktivitet i Norge på 90-tallet, når det er "nynazister" og rasistgrupper som har lite med den historiske nazismen å gjøre det er snakk om. Jeg synes fortsatt det er mest presist å si hvilke organisasjoner og grupper det er snakk om, i stedet for å bruke et i denne sammenhengen så upresist ord som "nazister" slik det var gjort mange steder i artikkelen. GVU 5. apr 2009 kl. 23:43 (CEST)
Ja, henviser man til en spesiell organisasjon/gruppering er det like greit å bruke navnet, og lenke til artikkel om den gruppa for de som vil vite mer. I noen tilfeller kan det allikevel være best å skrive nynazister, fordi det er vanskelig å feste enkelte hendelser til konkrete grupper ettersom en del av dem ble grunnlagt på fredag og nedlagt søndag så ikke arbeidsuka skulle bli ødelagt og fordi det var en del Tordenskiolds soldater ute og gikk, folk som var tilknytta flere forskjellige grupper slik at deres aktivitet vanskelig kan knyttes til en gruppe på et gitt tidspunkt. Cnyborg 6. apr 2009 kl. 00:48 (CEST)

For en del år siden var jeg på foredrag med en Auschwitch overlevende. Han gikk kraftig ut mot betegnelsen "ny-nazist" fordi han mente det ikke var noe grunnleggende nytt ved nazismen av i dag (dvs. dette var på -90-tallet) og den "gamle" tyske. Jeg mener han har rett. Også i NSDAP så var det slik at de færreste var særlig ideologisk beviste. De ideologiske standpunktet som Boot Boys, Vigrid mfl. forfekter er grunnleggende det samme som det Hitler gjorde. Sjølsagt finner du forskjeller mellom dem, men ideologisk er ikke disse forskjellene mellom disse gruppene større enn det er for hver og en av dem i forhold til NSDAP. Vi snakker ikke om "ny-liberalister", "ny-sosialdemokrater" osv. Hvorfor skal vi da snakke om "ny-nazister"? Mener dere at disse ikke står på den sammen ideologien som NSDAP? Osvald 6. apr 2009 kl. 10:55 (CEST)

Ok, å omdefinere gruppene som de fleste forstår med navnet nynazist blir feil siden Wikipedia har hverken tyngde eller formål for å forandre etablert navn. Ljalvik 6. apr 2009 kl. 11:39 (CEST)

Ny overskrift for det som skjedde i 1993[rediger kilde]

Jeg endret det intetsigende "reorganisering i 1993" til "«Kuppet» i 1993". Nå vil selvsagt de på en ene siden bestride at det var et kupp, derfor står det også i gåseøyne. Jeg synes det er tilstrekkelig grunnlag for å bruke dette som overskrift, siden det ble brukt i det offisielle referatet i SOS Rasismes landsstyre da dette skjedde og i ettertid har blitt omtalt som dette i mange sammenhenger og av tredjeparter. GVU 5. apr 2009 kl. 17:58 (CEST)

Vet du om det offisielle referatet fra landsstyremøtet hvor AU trakk seg er tilgjengelig noe sted? Det var jeg som var referent, og jeg vet jeg har en kopi et eller annet sted, men mer enn 15 år etter har det forvunnet i en av de stooore bunkene med papir. I referatet kom AUs begrunnelse for å trekke seg klart fram, så hvis det er gjort offentlig tilgjengelig så det kan brukes som kilde er det lettere å formulere et avsnitt om hendelsene. Cnyborg 5. apr 2009 kl. 23:05 (CEST)
Jeg kjenner ikke SOS Rasisme så inngående (annet enn gjennom presseomtale), så det vet jeg dessverre ikke noe om. GVU 5. apr 2009 kl. 23:37 (CEST)
Jeg har ikke noe fra LM-perioden 1991-1993 i hyllen min (vi fikk ikke arkivet som sto hos ARS med oss), men jeg har Landsmøte-referatet fra 1993. Siterer et avsnitt:
«Inger hadde ikke fått stemmeseddel. Under gårsdagens konstituering ble det fortalt at Inger hadde trukket seg fra AU og at hun av den grunn ikke hadde stemmerett. Inger påsto at hun ikke hadde trukket seg og at hun derved etter vedtektene hadde stemmerett. Etter endel diskusjon ble det bestemt at Inger hadde stemmerett.»
For meg fortoner det seg mer og mer uklart hva AU egentlig gjorde på LS-møtet 10. oktober 1993. Trond Thorbjørnsen 7. apr 2009 kl. 13:11 (CEST)

Intetsigende anonymisering[rediger kilde]

Det er gjort en endring som fjerner henvisningen til hvem som mener noe om hva som skjedde i 93. Uttrykk som «enkelte mener», «noen mener», og så videre er dårlig språk i et leksikon. Hvis gruppene faktisk er udefinerbare så kan en formulere det på dette viset, men er det noen i en veldig liten gruppe så må dette komme frem. Hvis det avgående styret er de som mente dette så må det sies. Det var ikke «baker'n på hjørnet» som mener dette, det var et styrende organ i organisasjonen og det valgte å gå av. Det er da dette organet som kommer med en meningsytring på dette viset, og skal en bruke «enkelte mener» eller «noen mener» så er det i tilfelle de som divergerer fra det styrende organets majoritetsmening som må omtales på dette viset – de som representerer minoritetsmeningen og ikke de som gir uttrykk for majoritetsmeningen. Det reiser igjen spørsmålet om det styrende organet gikk av enstemmig eller ikke, og var det enstemmig så er det meningsløst å omtale en ikke-eksisterende minoritetsmening. De historiske fakta får de som kjenner forholdene beskrive, jeg kjenner det bare via omtale. — Jeblad 6. apr 2009 kl. 11:18 (CEST)

Men «det tidligere styret» har vel ikke ment noe. «NN fra det tidligere styret» må det vel bli. Det er iallfall tydelig at det var folk igjen i landsstyret. Rorycn 6. apr 2009 kl. 22:09 (CEST)

I kladden står det nå:

Personer som var aktive innenfor AKP, og senere skulle komme til å tilhøre fraksjonen Tjen folket, overtok en rekke sentrale verv i organisasjonen. Den tidligere ledelsen i SOS Rasisme gav uttrykk for at det skjedde en organisert kampanje fra dette miljøet for å ta over organisasjonen.[3 1]

  1. ^ «AKPs siste kupp». Dagens Næringsliv 15. januar 2006

Utfra dette så er det logisk å tenke at Kjell Børge Øgård som seinere blei ekskludert fra SOS Rasisme blei med i Tjen folket. Det er jo en smule absurd, siden den seinere ekskluderingen av Øgård fra SOS Rasisme var årsaken til eksklusjonene fra AKP (i følge sjefen bak eklusjonene i AKP, Arnljot Ask i den sagnomsuste DN artikkelen). Ser der poenget mitt? Dette er ikke en stor sak for meg. Det er bare det at slik det står nå så er det åpenbart feil. Men jeg kommer ikke til å redigere mer på dette nå, siden mine endringer blir reversert bort.

Jeg er dessuten i mot at en skal bruke en avisartikkel som dokumentasjon ukritisk, slik denne artikkelen her gjør. Det står veldig mye feil i aviser. Aviser er ikke akademiske institusjoner som har krav til etterprøvbarhet osv. En kan godt referere til hva som har stått i avsier, men da må en nettopp gjøre det utfra et nøytralt ståsted, og ikke referere til påstander i artikler som objektive fakta. Er dere også uenige i dette? Osvald 6. apr 2009 kl. 13:02 (CEST)

Også her ser jeg at det kriges. Noen som har et konstruktivt forslag på en formulering som begge parter kan enes om? Andre forslag på løsninger (foruten løsninger som kun den ene parten blir fornøyd med)? Osvald 6. apr 2009 kl. 20:44 (CEST)

Salem marsjen: Rasistisk eller nazistisk?[rediger kilde]

Det foregår en liten krig rundt dette. I siste revisjon så blei "nazistisk" erstatta med "rasistisk" og referansen blei endra til svensk wikipedias artikkel om marsjen. Men her heter det innledningsvis følgende:

Salemmanifestationen, Salemdemonstrationen eller Salemmarschen är en årlig demonstration i Salem i Sverige, som sedan år 2000 anordnas i anslutning till årsdagen av mordet på Daniel Wretström den 9 december (exakt marschdatum 8 december år 2007, 6 december år 2008). Manifestationen arrangeras av Salemfonden (se särskilt avsnitt nedan), som anger att syftet är att demonstrera "mot svenskhat och det urskillningslösa svenskfientliga våldet".[1] Demonstrationen har varit den största återkommande politiska manifestationen av svenska nynazister; "Sveriges största nazimanifestation sedan andra världskriget" skrev Nationalencyklopedin i en artikel 2002[2] efter marschen det året. Det har blivit en symbolhandling för de svenska nazisterna[2] och är större än de demonstrationer som brukar hållas på Karl XII:s dödsdag den 30 november i Stockholm.[2]

Det støtter stryker jo ikke akkurat argumentasjonen for å kalle den "rasistisk" framfor "nazistisk". Jeg mener derfor at "nazistisk" heller bør brukes. Som et kompromi kan jeg gå med på "ny-nazistisk" selv om jeg prinsipelt er helt imot det begrepet Osvald 6. apr 2009 kl. 20:39 (CEST)

Nå blei det oppretta en ny tråd på akkurat denne diskusjonen under Flooding. Jeg syns debatten hører hjemme her (dessuten blei det mye annet også i den nevnte tråden).
Jeg tolker det slik nå at det er enighet om at "nynazistisk" er mer dekkende enn "rasistisk". Helst ønsker jeg begrepet "nynazistisk" slettet ut av verden, siden det ikke er et begrep som beskriver noe nytt her i verden. Nazismen er gammel, og "nynazismen" er ikke noe nytt. Men vi kan vel nå konkludere med "nynazisme" som et kompromi, dersom det er liten oppslutning om mitt standpunkt i den saken. Osvald 11. apr 2009 kl. 11:16 (CEST)
Vi skal være ekstremt forsiktige med å sette merkelapper på slike arrangement, og særlig i andre artikler. Det riktige her er vel å se hva kildene kaller marsjen (og her er hverken svensk wikipedia eller SOS rasisme solide kilder for å si det slik.). Altså stryk merkelappen helt om ikke meget solide kilder kaller marsjen dette (rasistisk/nazistisk). nsaa (disk) 11. apr 2009 kl. 14:00 (CEST)
Som nevnt annetsteds kan jeg ikke se noen grunn til å drive noen karakterisering av denne marsjen i artikkelen om SOS Rasisme. Hva det står i artikkelen om marsjen blir en annen sak. GVU 11. apr 2009 kl. 14:17 (CEST)
Nsaa vil ha kilder til hva marsjen er. Dagens Nyheter 1 Dagens Nyheter 2 Dagens Nyheter 3 Svenska Dagbladet ... Og så har vi jo Nationalencyclopedien i Sverige... --Rorycn 11. apr 2009 kl. 21:15 (CEST)

SOS Rapport 1/1994[rediger kilde]

Det kom inn en epost med et spørsmål om SOS Rapport 1/1994 kan oppfattes som en objektiv kilde for hendelsene i 1993. Min mening er at dette er en partsfremstilling, som selv om den nok fremstilles som objektiv ikke kan håndteres slik. Det enkleste her er vel å presisere nettopp det, og i den grad det finnes andre kilder også legge frem disse. Ellers tror jeg vel at konflikten som oppstod er såpass velkjent at det absolutt enkleste er å skrive det på en grei måte i et lite avsnitt og avslutte det der. Går det som i andre tilsvarende artikler så ender det med en seigpining hvor skribenter leter frem kilder for og mot og så ender det med at vi om to måneder har et kjempeavsnitt som er helt ute av proporsjoner. Hvis det er mulig så se på fremstillinger av dette som er akseptabel for alle parter. Stikkord her er hva var foranledningen, hva var realitetene, hva skjedde, og påvirker dette SOS Rasisme i dag. — Jeblad 6. apr 2009 kl. 21:59 (CEST)

Veldig god idé, gå tilbake til det grunnleggene. Ljalvik 6. apr 2009 kl. 22:02 (CEST)
Ingen tvil om at det er en partsframstilling, ja. Men det er få samtidige kilder i denne saken, så den bør stå. Kan ikke de som har tilgang til den skanne inn hele og legge den ut, så en ser hele den kilden? Og hvis noen klarer å grave fram et referat fra AU-møtet i 1993, som Cnyborg snakker om, så hadde jo det vært bra, skulle gjerne hatt deres faktiske begrunnelse for å legge seg ned. Skriver inn noen stikkord under:

Hva var foranledningen?

- Organisasjonen fikk ikke statsstøtte det året, og nesten ikke statsstøtte året før - sentralleddet var svakt

hva var realitetene - dette forstår jeg ikke hva du mener med, Jeblad.

Hva skjedde?

- Det gamle AU trakk seg, de tre gjenværende i LS konstituerte et nytt AU før LM. - En del lokallag var sterke, ønsket ikke å legge ned organisasjonen, men ville danne en ny desentralisert ledelse

Påvirker dette SOS Rasisme i dag?

- Strukturen er noe lik: SOS Rasisme har fortsatt en desentralisert struktur, med sentrale kontorer i Haugesund, Trondheim og Oslo - Folkene er stort sett byttet ut: Kjell Gunnar Larsen fra AU-Haugesund/Karmøy 1993-1995 er med i LS i dag og hovedkasserer, ellers er vel alt byttet ut?

Rorycn 7. apr 2009 kl. 08:06 (CEST) Sannheten er at AU trakk seg etter at det kom opp et forslag på ny ledelse og ny struktur til landsmøtet i 1993, det som ble kalt Vårt Alternativ(VA), VA var laga av lokallaga i Tromsø, Oslo og Haugesund/Karmøy. Det er ingen uenighet om dette blant de som var med på begge sider. De som trakk seg, gamle AU mente at dette var et overgrep, de som laga VA mente at de hadde full rett til å sette frem forslag innenfor de frister som vedtektene hadde for forslag til landsmøtet.

Kjell Gunnar Larsen

Selvom det er få samtidige kilder, så blir det feil å bruke internraporten, rett og slett fordi det er dårlig kildekritikk. Noe man heller kan gjøre er å slette hele avsnittet om kupp/reorganisering og heller legge opp et avsnitt "SOS Rasisme og Tjen Folket", der man på en kort og konsis måte. Ljalvik 7. apr 2009 kl. 11:10 (CEST)
  1. Har skannet inn SOS Rapport 1 - 1994, men hoppet over lokallagslisten på side 6-7 - se [http:/sos-rasisme.no/uploaded_images/450-full.pdf http:/sos-rasisme.no/uploaded_images/450-full.pdf]
  2. Roryc: Fra de tre AU-ene i 1993-1995 er Henrik Ormåsen fremdeles med - 1. vara til AU og Kjell Gunnar Larsen - Hovedkasserer
  3. Enig i at en desentralisert kultur - med lokallagene i sentrum - henger igjen. Denne prioriteringen ser man tydelig gjennom arbeidsprogrammet vårt.

Trond Thorbjørnsen 7. apr 2009 kl. 10:47 (CEST)

For å presisere; jeg mener SOS Rapport 1/1994 kan oppfattes som en kilde for rådende meninger internt i det sittende styret på den tiden, men det kan ikke oppfattes som en objektiv kilde. Det var ingen krav om at den skulle bli gjort tilgjengelig på nettet, men om den blir det er jo nok det bare en fordel. Sagt på en annen måte så var det en kommentar til et innkommet spørsmål. — Jeblad 7. apr 2009 kl. 13:25 (CEST)

Tas til etterretning. Trond Thorbjørnsen 7. apr 2009 kl. 16:08 (CEST)

"Flooding"[rediger kilde]

Jeg synes at det som skjer nå er "flooding" av avsnittet om hendelsene i 1993. Den tidligere versjonen har blitt kritisert for å tåkelegge det som skjedde, i tillegg til at den fremstiller den tidligere ledelsen som udugelig, med en partisk kilde (SOS Rapport 1-1994). Jeg har fjernet noe av dette, fordi jeg synes dette med medlemmer og aktivitet bør behandles separat fra "kuppet" som er mer politisk, og i hvertfall ikke som det første i den seksjonen.

I tillegg legger jeg merke til at det legges inn "nazistisk" her og der, bl.a. om Salemmarsjen. I samme artikkel står det " I 2003 deltok SOS Rasisme på Nätverket Mot Rasism sin motmarkering på Rønninge torg i Salem (Sverige)", her er det snakk om rasisme. På svensk Wikipedia står det at marsjen har til formål å demonstrere "mot svenskhat och det urskillningslösa svenskfientliga våldet". Jeg har vanskelig for å se at dette er noe som kan kalles spesifikt nazistisk i historisk korrekt forstand, dette er jo helt åpenbart snakk om innvandringsmotstand og svensk etnisk nasjonalisme, som de fleste vil si faller under rasisme. Det virker på meg som det fremst er grupper som selv er ekstreme som kaller denne marsjen "nazistisk" (og enkelte viderebringer dette ukritisk), men det blir ikke nøytralt eller historisk korrekt av det. Nå er ikke dette en artikkel om Salemmarsjen, men en artikkel om en helt annen organisasjon som mange oppfatter som ekstrem på motsatt side. Jeg synes det er helt unødvendig å ha med karakteriseringer av Salemmarsjen fra politiske motstandere i denne artikkelen, på samme måte som det ikke trenger å utbroderes om SOS Rasisme sin tilknytning til Stalindyrkerne i Tjen folket i artikler om organisasjoner på ytre høyre - man kan heller klikke seg frem til artikkelen for å lese mer om hva andre grupper står for. En annen sak er at det godt kan stå i en artikkel om Salemmarsjen at endel beskriver mange av deltagerne som nynazister osv., men denne artikkelen er ikke rett sted for dette. GVU 10. apr 2009 kl. 15:22 (CEST)

For å supplere det ovenstående: Vi ville heller ikke skrevet "det var en del stalinistisk aktivitet i perioden", "stalinistisk arrangement" osv., med referanse til SOS Rasisme, i artikkelen om f.eks. NorgesPatriotene. Wikipedia skal ikke ta side, selv om vi ikke liker NorgesPatriotene (endel synes Tjen folket er like ille). Det innebærer å ikke ukritisk overta organisasjoners språkbruk om sine motstandere. GVU 10. apr 2009 kl. 16:33 (CEST)

Jeg skjønner at du her er ute for å sette likhetstegn mellom kommunister og nazister, deg om det.

Når det gjelder Salemmarsjen så blir den omtalt sånn hvis en går inn på wikipedia.se og skriver inn Salem: "Salemmarschen, en årlig nynazistisk manifestation i Salem" Når svensk wikipedia gjør dette hvorfor kan da dette ikke stå sånn i norsk wikipedia?

Kjell Gunnar Larsen

På svensk Wikipedia står det at den er nynazistisk, og det kan det vel godt stå at en mange mener i en artikkel om Salemmarsjen her også (det står også at marsjens formål er å demonstrere "mot svenskhat och det urskillningslösa svenskfientliga våldet"). Men det trenger ikke å utbroderes om denne marsjen i artikkelen om SOS Rasisme. GVU 10. apr 2009 kl. 17:50 (CEST)
Både svensk wikipedia og Nationalencyklopedin omtaler Salemmarschen som nazistisk. Kjenner du hvem som er arrangører?
  • sv:Info-14 - de har tatt sitt navn etter forbokstavene til Adolf Hitler
  • Nationalsocialistisk Front - det trengs vel ikke ytterligere kommentarer
  • Blood and Honour - Erik Blücher
Hvis ikke dette er nazisme, hva er nazisme da? Rorycn 10. apr 2009 kl. 16:53 (CEST)
    • Det står i samme artikkel at Nationalsocialistisk Front ikke er blant arrangørene, men at de har vært det tidligere. Disse gruppene kan korrekt beskrives som nynazistiske, jeg er ikke sikker på om jeg kjøper påstanden om at en marsj blir "nazistisk" fordi det (også?) er nynazister som deltar - da må jo alt som SOS Rasisme tar i være stalinistisk?. Hvorfor er det nødvendig å karakterisere denne marsjen på noen bestemt måte i artikkelen om SOS Rasisme, kan du ikke heller skrive mer om dette i artikkelen om marsjen? GVU 10. apr 2009 kl. 17:29 (CEST)

Hva er med det som skjedde i 1993 som kan beskrives som et kupp? - En del av de mest aktive lokallaga i SOS Rasisme var misfornøyd med aktiviteten i organisasjonen og spesielt med AU. - De leverte derfor inn et felles forslag og endra struktur og forslag på folk til ny ledelse innenfor regelverket i vedtektene. Disse lokalllaga ønska at disse endringene skulle tre i kraft fra landsmøte høsten 1993.

Hva med denne prosessen kan kalles "kupp"?

Kjell Gunnar Larsen

Jeg tror vi er på forskjellige planeter, så det gir ikke så mye mening å gå inn i noen diskusjon med det utgangspunktet. GVU 10. apr 2009 kl. 17:32 (CEST)

Men, kjære GVU, denne beskrivelsen som jeg legger frem her er noe som begge parter er enige om. Det er sånn at 4 lokallag, Oslo, Tromsø, Haugesund og Karmøy la frem et forslag for landsmøte i 1993 om at det skulle være en ny struktur fra landsmøtet og fremover. Disse lokallaga hadde også konkrete forslag på navn til denne ledelsen.Dette ble kalt Vårt Alternativ(VA). Er det et kupp når lokallag sender inn forslag til landsmøtet som de ønsker behandla der? Kupp defineres sånn i Norsk Ordbok: 1 rask, dristig og heldig utført handling være med på et k- / rask maktovertakelse, statsomveltning militærk-, statsk- Kan du forklare meg på hvilken måte det å legge frem et forslag på et landsmøte kommer inn under denne definisjonen? Meningen var altså å få dette behandla på landsmøte, vi som sto bak forslaget trodde at de fleste lokallaga ville støtte VA, vi hadde hatt kontakt med de fleste aktive lokallaga i løpet av 1993. Men, uansett så ville det være flertallet på landsmøtet som ville avgjøre om VA skulle vedtas eller ikke. Da det gamle AU fikk inn VA så valgte de å kaste inn håndkledet, det hadde vært en mye bedre og dekkende overskrift. Men, uansett hvilken klode du befinner deg på, hvor er kuppet?

Kjell Gunnar Larsen - 13. april 12.16

organisering[rediger kilde]

Jeg har gått over artikkelen og forsøkt å slette ekstra referanser og organisere teksten. Da det ble for mye for redigeringsforklaringen så føyer jeg til en punktliste med redigeringsforklaringen her:

  1. NPOV artikkelen hevder ikke, den fokuserer på det, at organisasjonen har bånd til tjen folket er ikke til å stikke under en stol.
  2. Hovedfokus på tre ting?
  3. tvilsom orginal historisk forskning. omskriving
  4. omskrivning og fjerning av tradisjonell medlemsorganisasjon, smør på flesk.
  5. Hevdes er dårlig språk
  6. slettet dobbelt referanse til samme kommentar
  7. fjernet POV, ikke god kilde, det nye styret kritiserer det gamle styrets organisasjonspolitikk.
  8. Kirkeasyl, fy fy, historisk presens
  9. fjerner blir "en ressurs", hvem mener at de ble en ressurs, er det viktig for teksten?
  10. Kuppet i 1993
    1. fjerner referanse til SOS rasismes internavis, dårlig kildekritikk.
    2. legger inn igjen tidligere slettet tekst (Ja, en avisreferanse er en god kilde)
  11. Delte opp før og etter kuppet
    1. Fjerner setning og referanse omkring medlemskapsproblemer (det er behandlet i eget avsnitt om medlemsskapsvekst
    2. Fjerner dobblet referanse rundt medlemer og statstøtte
  12. Oppsluttning rundt benjamin hermansensaken
    1. fjernet overflødig referanse som ikke dreide seg om SOS rasisme, men om nynazistmiljøet.
  13. Politiske utspill, her er det mye å ta tak i orker ikke å ta tak i mesteparten nå, delte bare opp, så man ser når en referanse starter og når den slutter

Ljalvik 11. apr 2009 kl. 19:38 (CEST)

Jeg har ikke gått gjennom alt i detalj, men dette virker umiddelbart bra. Bare en liten ting fra innledningen, jeg synes "en artikkel i Dagens Næringsliv har fokusert på organisasjonens bånd til Tjen folket" ikke er en helt optimal formulering heller, siden Dagens Næringsliv jo ikke er de eneste som har omtalt TF-båndene og setningen gjør selve DN-artikkelen (i stedet for båndene til TF i seg selv) til hovedsak i litt for stor grad. GVU 11. apr 2009 kl. 20:12 (CEST)
Har to relativt viktige kommentarer, dette retter jeg opp direkte.
1. Mulig hevdet er dårlig uttrykk, men slik det står nå, kommer det ikke fram at DN er kilden til påstanden om bånd mellom SOS Rasisme og Tjen folket.
10. "Kuppet" - Det andre som står der er jo ikke dokumentert av noen samtidig kilde. Du har også slettet årsaken til misnøyen i lokallagene. Nei, dette ble ikke gjort til en mediesak den gangen, men det skjedde likevel. En bør bruke de kildene en har for dette og heller poengtere hvilke kilder det er snakk om. Forøvrig: Å være kildekritisk betyr at man er kritisk til kildene - også når den komme i form av Dagens Næringsliv. Tron Øgrim skrev i diskusjonen om artikkelen i 2006: «Min konklusjon er: NEI, DETTE DN-opplsaget var ihvertfall ikke spess etterrettelig.»
  • I den grad det skal stå noe om et "kupp" i 1993, bør det komme fram hva begge sidene mente. Noe annet er NPOV. Hva lokallagene som gikk inn for en desentralisert ledelse mente er faktisk interessant, det er ikke bare interessant hva ledelsen som enstemmig (med én blank stemme) ble avsatt mente.
(Den tidligere ledelsen hadde stemmerett etter datidens vedtekter, og Inger Aguilar fikk stemmerett etter en diskusjon - der hun sa at hun ikke hadde trukket seg.)

Dette skjedde bare fordi det var klart at det gamle AU ikke hadde noen støtte på Landsmøtet, en valgte å ikke ta noen diskusjon på dette, sjøl om det helt opplagt var helt uriktig. Inger Aquilar hadde jo skriftlig erklært at hun, sammen med resten av gamle AU hadde trukket seg.

Kjell Gunnar Larsen - 13. april 12.21

  • At det var problemer er tydelig når en ser på medlemstallet hos Fordelingsutvalget.
--Rorycn 11. apr 2009 kl. 20:44 (CEST)
SOS Rasisme får jo også kritikk for å ha masse papirmedlemmer («Du skal lete lenge for å finne aktivitet utført av en av SOS Rasismes 46 000 medlemmer» – Henrik Lunde), så det er ikke noen enighet om at ting er så mye bedre i dag. Det blir dermed ikke nøytralt å fremstille den gamle ledelsen som udugelig fordi organisasjonen ikke hadde like mange medlemmer. Medlemsutviklingen bør behandles i sitt eget avsnitt, ikke som en del av konflikten i 1993. GVU 11. apr 2009 kl. 21:49 (CEST)
Leste du formuleringen jeg la inn i kladden før du skrev dette? --Rorycn 11. apr 2009 kl. 22:47 (CEST)
Ja, og jeg synes det politisk viktige her blir "druknet" igjen. Medlemsutvikling, statsstøtte m.v. hører hjemme avsnittet om medlemsutvikling, ikke under kuppet. Man må lese seg halvveis gjennom avsnittet før det som overskriften tar opp behandles. GVU 11. apr 2009 kl. 23:01 (CEST)
En NPOV framstilling vil:
  1. Beskrive hva som faktisk skjer - det blir satt fram forslag til nytt styre etter desentralisert modell, det gamle styret trekker seg noen uker før landsmøtet, det nye styret blir valgt enstemmig
  2. Evt beskrive hva de to partene (det gamle styret / lokallagene sin nye modell) mener
Hvis du leser DN-artikkelen på en kildekritisk måte, ser du at det er partsframstilling til det gamle styret som ligger til bånn der
--Rorycn 12. apr 2009 kl. 11:40 (CEST)