Diskusjon:Margarete Corneliussen

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen fremstår som kildeløs. Den har to noter.

Resten av artikkelen fremstår som kildeløs. Her trengs vel litt kildegransking og å oppgi hvilke kilder som finnes. De kildene som er oppgitt må forklares. Stallo (diskusjon) 30. mar 2013 kl. 13:18 (CET)

I følge boken Fra varm til kald krig, side 138 giftet Margarete Corneliussen seg med Kai Holst 19. desember 1944. Samme sted står også at hun var aktiv i motstandsbevegelsen som ordonans fra 1942. Ulf Larsen (diskusjon) 30. mar 2013 kl. 13:33 (CET)

Her er et par kilder til stamtavla hennes (jeg går ikke god for hvor pålitelig denne er), men her er hun oppført som gift i 1944 med Kai Holst, men hun heter Margrete her. Hun er også oppført med ekteskap nr. 2. Stemmer dette går hun ganske riktig tilbake til Morgenstiernene, men jeg er usikker på hvor interessant dette er og det samme gjelder for slektskap med Ole Paus og andre. Her ligger flyktningene til Sverige (den er tung å bla i og finne ting i, men her er kartotekortene som viser når flyktningene kom til Sverige. Stallo (diskusjon) 30. mar 2013 kl. 13:57 (CET)

Jeg kan ikke helt se at denne artikkelen inneholder noe som tilsier at en selvstendig leksikonartikkel er naturlig å ha. Det aller meste stoffet i artikkelen handler om hennes mann, som har en fyldig artikkel, og om hennes familie, som også har en artikkel (Corneliussen (slekt)), og hører mest naturlig hjemme i de to artiklene. Stortingsmann-lenken det er vist til[1] handler om hennes tippoldefar, men passer bedre i artikkelen om slekten. Det henvises, uten konkretisering eller kilder, til deltagelse i motstandsarbeid, men det i seg selv innebærer jo ikke noen selvstendig leksikonnotabilitet dersom det ikke var noen oppsiktsvekkende handlinger (som er noe mer enn å "stelle for" en kjent person) som har fått en rimelig grad av omtale i kilder (mer enn nevnt i forbifarten under omtale av andre personer). Msbmt (diskusjon) 30. mar 2013 kl. 18:46 (CET)

Jeg vet ikke om det er tilsiktet, men det framstår som et mønster i Msbmt (diskusjon · bidrag) sine redigeringer i dag at han mener at kvinner ikke skal ha egne leksikonartikler, men at han ellers er nøye med å fortelle hvilke menn disse kvinnene er i slekt med. Jeg synes ikke det er noe godt mønster. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. mar 2013 kl. 18:59 (CET)
Det fremstår som du tar disse påstandene rett ut av løse luften. Kanskje du heller kan forklare hvorfor du mener en egen artikkel er på sin plass? Gjerne med henvisning til noe litt mer utfyllende enn NSD sin oppføring om tippoldefaren[2]? Det meste av denne artikkelen er jo duplikat av artikkelen om slekten og/eller mannen. Msbmt (diskusjon) 30. mar 2013 kl. 19:16 (CET)
Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, kom det gjennom krigsårene mer enn 50.000 flyktninger fra Norge til Sverige. De var ikke notable alle sammen, men alle hadde nok en veldig god grunn til å flykte. Men her er ett grunnspørsmål om det kan etableres kilder som sier noe spesielt om henne eller om hennes rolle er godt ivaretatt for eksempel i artikkelen om mannen. Jeg er ikke akkurat tilhenger av at kvinner skal være vedheng til sine menn, men at de skal likebehandles. Så hva var hennes selvstendige rolle, for selvstendig var hun nok. Stallo (diskusjon) 30. mar 2013 kl. 20:09 (CET)
Det er jo slik at det ikke var like mange kvinner som menn som hadde en offentlig rolle og selvstendige karrierer når man kommer et stykke tilbake i tid. Også i andre leksika handler de fleste artiklene om personer født før et visst tidspunkt om menn. Dette er ikke Wikipedia-artikkelforfatternes skyld, men slik verden var den gangen. Selv skriver jeg gjerne artikler om kvinner fra tidligere tider hvis det finnes noe brukbart kildemateriale og de gjorde noe utenom det vanlige. Msbmt (diskusjon) 30. mar 2013 kl. 20:18 (CET)
Akkurat det er jo sånn det er og kanskje skal terskelen for historiske kvinner være noe lavere enn for historiske menn tatt i betraktning hvor høy terskelen for å få noen form for omtale var, men her trenger vi vel kilder på at hun faktisk stakk seg ut foran alle de andre "anonyme" kvinnene som også gjorde en innsats. Akkurat nå handler artikkelen om at hun hadde en masse slekt, traff en mann, giftet seg og han døde og hun har da ærlig talt fortjent bedre enn dette Stallo (diskusjon) 30. mar 2013 kl. 20:25 (CET) og det ser ut til at navnet hennes er stavet feil. Stallo (diskusjon) 30. mar 2013 kl. 20:27 (CET)
I henhold til arkivverket er også hennes mor Monna Corneliussen registrert som flyktning samme dato som Margarete Corneliussen. Uten kilder og referanser ser det dermed ut til at disse flyktet sammen. --Pmt (diskusjon) 31. mar 2013 kl. 00:38 (CET)
I følge et søk på nb.no så er hun bare nevnt helt kort, sammen med en lang rekke andre personer, i en liste i en rapport over personer som hadde dekknavn. Folk kan ha hatt dekknavn av mange grunner og ikke alle var nødvendigvis viktige. Det er for tynt å spinne en historie om at hun var en sentral motstandsskikkelse bare basert på dette. Det står ikke noe om hva hun gjorde og hun er ikke omtalt i andre kilder. Derfor trenger vi ordentlige kilder på hva hun gjorde som evt. var leksikonverdig. I Atekst er hun bare nevnt én gang, og da i forbindelse med "mysteriet Kai Holst". Jeg kan ikke se at hun er nevnt i kilder annet enn i forbindelse med ektemannen og da særlig hans død. Fortsatt inneholder jo ikke denne artikkelen en eneste opplysning eller kilde som gjør det klart hvorfor det er naturlig med en egen artikkel. Hele artikkelen er som Stallo ganske riktig sier bygget opp rundt hva hun gjorde i et par måneder, fra brylluppet med Holst til ektemannens død, og det er egentlig ektemannens opplevelser og endelikt det handler om. Dette gjelder også de litteraturhenvisningene som nå er ført opp, de handler om Kai Holsts død, ikke om Margarete Corneliussen. Msbmt (diskusjon) 31. mar 2013 kl. 20:05 (CEST)


I Olav Njølstads biografi 'Jens Christian Hauge - Fullt og Helt' 3. opplag Oslo 2008 er Margarete / ev. Margrethe Corneliussen nevnt på side 165 og 168. Basert på at Wikipedia ikke skal drive grunnforskning, Og med referanse i Njølstads biografi, der han refererer til Brandstorps flukt fra Gestapo, og at Hauges opplevelse av denne, tar minst en side i boken,o g trolig utgjør en så sterk opplevelse for Hauge at han kommenterer til sin biograf 60 år etterpå OG som involverer Margreta Corneliussen burde nesten være nok til leksikalitet. Spørsmålet er jo, visste Brandstorp til hvilket hus han skulle inn i under flukten og hvem som var der og tok i mot ?. Også Njøstads påstand om at hun var datter av Elias Corneliussen er etter min mening grunn nok til en oppklarende leksikalitet, spesielt sett i ettertid. Og igjen, artikkelen er ikke bygget opp rundt hennes ekteskap med Kai Holst og hennes onkel Elias Corneliussen, men hennes viktige arbeid med å drive, og kamuflere dekkleiligheter for lederen av Milorg slik at han kunne komme til dekket bord og seng, under okkupasjonen og å kunne motta kontakter og arbeide uforstyrret og ueksponert. M C trolig under dekknavnet Else var dermed i henhold til Mjøstad den eneste en stund som kjente til Hauges helt private oppholdsted i Colbjørnsens gate og ER nevnt i Hauges rapport fra okkupasjonsårene, også utgitt som bok. M C var dermed også en av tre som kjente til Hauges elskerinne Mathilde Oftedal. Konklusjon M C drev motstandsarbeide både før og etter at hun traff Kai Holst i Norge. Motstandsarbeidet bestod i å tilrettelegge dekkleiligheter, drive disse og trolig være bindeledd og kurer for lederen av det militære motstandsarbeidet i Norge under andre verdenskrig.--Pmt (diskusjon) 31. mar 2013 kl. 23:25 (CEST)-

Det står mer om henne i Njølstads bok om Hauge. "Ester var etter alt å dømme identisk med Margrete Corneliussen ..." og at MC var datter av admiral C som var i London .... skal lese mer boka i morra. Stallo (diskusjon) 1. apr 2013 kl. 00:28 (CEST)