Diskusjon:Jernbaneentusiast

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Navn: Togtitting?[rediger kilde]

Denne ble beholdt etter slettediskusjon. Slettenomineringen var begrunnet blant annet med artikkeltittelen. Navnet er etter mitt syn ikke helt heldig fordi (sakset fra slettediskusjon, se ellers Wikipedia:Navnekonvensjoner):

  • Jeg har vel ikke lagt skjul på at jeg er sterk motstander av å introdusere nye betegnelser i norsk. Navn skal allerede være etablert, selv om det kan være et lånord eller fremmedord. Viker WP fra dette prinsippet så går WP ut av rollen. Firkantet ja, men viktig som prinsipp spør du meg. Jeg har gjort et nytt litt mer kreativt søk og «togtitter»/«togtitting»/«togkikking» ser ut til å være i bruk: Guinness rekordbok 1997 skriver om Bill Curtis fra Essexx, verdens ivrigste togtitter, flere norsk aviser skrev i 2015 om «To middelaldrende nederlendere gjør seg klar for en guidet tur bak kulissene. De forteller at de er togtittere, noe som i deres tilfelle også innebærer at de er begeistret for modelljernbaner.» Sandefjord blad skrev i 2017 om en 57-åring: «- Jeg ble tidlig fascinert av de store og spennende togene, og det ble mye togtitting som guttunge. Og jeg kjørte også mye med modelltog da jeg var liten, minnes han.» VG skrev i 2010 «De unike togene tiltrekker seg entusiaster fra hele verden. Woods traff togtittere fra USA, Tyskland, Storbritannia, Australia og Sør-Afrika. Men også kinesiske turister reiser hit.» Dagsavisen skrev i 2004 «Stasjonen ligger langt ut på landsbygda i New Jersey, på et tettsted der han øyner en mulighet til å få være i fred med seg selv, togtittingen og ensomheten.» BT 1999: «Welsh brukte tittelen for å symbolisere heroinbruk, liksom togkikking, som en vanedannende og i utgangspunktet meningsløs besettelse.» Mitt beste forslag så langt er «togtitting». Det er ikke et veldig innarbeidet ord på norsk, men det har vært brukt nå og da i trykte kilder.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 12. mar. 2018 kl. 23:23 (CET)[svar]

Ovenforstående kommentar er en slags sluttreplikk i slettediskusjonen, ikke et sammendrag. Det anbefales at man leser igjennom hele slettediskusjonen, og tar innover seg at det hele ble svært rotete, ved at de to emnene, filmen og aktiviteten/hobbyen med hver sin artikkel ble flyttet fram og tilbake og byttet navn under diskusjonen, og at den andre av dem en stund het noe så umulig som togspotter. Det var sikkert forskjellige løsninger på framgangsmåten, en pekerside som inneholdt flere ledetråder enn de to som vi har, finnes på en.wiki. Jeg tror vi hadde kommet bedre ut av prosessen med litt mindre adrenalin i diskusjonen. TorSch (diskusjon) 12. mar. 2018 kl. 23:57 (CET)[svar]
Ikke ment som sammendrag, men jeg hadde lagt en del arbeid i research som jeg ikke ønsket skulle forsvinne i arkivet. Dette er bare et forslag å bygge videre på. Ja, og et standpunkt da selvfølgelig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 13. mar. 2018 kl. 00:20 (CET)[svar]

Artikkelen trenger sårt kilder som dokumenterer aktiviteten og betegnelsen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. mar. 2018 kl. 23:24 (CET)[svar]

Artikkelen bør utvides og flyttes til Jernbaneentusiast[rediger kilde]

Dessverre fikk jeg ikke anledning til å delta i slettediskusjonen til denne artikkelen eller Trainchasing, men hadde jeg det hadde den forhåpentligvis ikke overlevd i sin nåværende form. Dagens artikkel kan bare kastes, den har ingen verdi for noe som helst, annet enn å prøve å gi fylde til et begrep som ingen bruker. Det finnes én eneste grunn til at det engelske begrepet trainspotting er kjent i Norge, og det er en film som etter sigende ikke har noen verdens ting med det å gjøre. Hadde det ikke vært for filmen hadde ingen noen sinne fått idéen om å opprette en artikkel under dette navnet her.

Men først vil jeg bare sneie innom det allerede slettede «trainchasing», for det var jo en temmelig kuriøs artikkel. Begrepet er ganske enkelt 100% ukjent i Norge, det finnes ikke noe norsk begrep som jeg kjenner til heller, og jeg tror aldri jeg har sett aktiviteten diskutert noe sted før. Men finnes aktiviteten, og praktiseres den i Norge? Ja defintivit, og jeg har gjort det selv mange ganger! Artikkelen var jo utrolig lite innsiktsfull, og derfor fortjente den utvilsomt å bli sletta, for den beskrev ikke akkurat aktiviteten noe godt. Å jage etter tog med f.eks. bil eller sykkel for å fotografere det er ikke så vanskelig som artikkelen ville ha det til. I det daglige er det nemlig sånn at mens man på veien kan møtes de fleste steder, er det aller meste av jernbanen i blant annet Norge sånn at det tilsvarer en smal vei med møteplasser, hvor kun ett kjøretøy kan kjøre mellom møteplassene av gangen. Dette gjør at man i mange tilfeller lett kan hente inn igjen togets forsprang. Andre tog har det jo med å stoppe på hver stasjon og stå der i opptil 5 minutter, og da er man lett forbi det igjen. Andre mer spesielle tog som veterantog har ofte en oppsiktsvekkende lav topphastighet, så å klare å hente dem inn igjen med bil bør være rimelig enkelt. For eksempel mener jeg å huske at det ikke kjøres fortere enn 40–45 km/t på Krøderbanen. Lokene på UHB har toppfart på 35 km/t, så kjører du bil fra Sørumsand stasjon samtidig som toget går derfra rekker du å kjede deg på Fossum stasjon før toget er der. Et litt mer spesielt tilfelle var da Norsk Jernbaneklubb (NJK) i våres arrangerte årsmøte på Flesberg med eget tog helt fra Hamar. Mellom Kongsberg og Flesberg ble det faktisk satt opp egen buss for de som ville fotografere toget langs banen. For tiden er høyeste hastighet på Numedalsbanen ganske lav, tror det var snakk om 30 eller 40 km/t, så det var ikke noe problem for bussen å komme forbi igjen gjentatte ganger. Selv reiste jeg med toget opp, mens jeg fotograferte det på tur ned igjen, dog med privatbil og ikke med bussen. Og så kan jeg jo bare nevne fjorårets sakte-TV-opplegg, Sommertoget, som også kjørte tildels ganske sakte og hvor man gjentatte ganger i løpet av dagen kunne se de samme fotografene og de samme bilene stå og vente på toget. Så kort oppsummert var dette en artikkel med et ikke-eksisterende begrep for en absolutt eksisterende aktivitet.

Tilbake til «trainspotting». Hvis man ser på den enkleste formen av det artikkelen beskriver, nemlig det å kun titte på tog og notere nummer og sånt og ikke for eksempel fotografere togene, så kjenner jeg kun én person som bare gjør det. To hvis jeg tar med en som også ofte har med kamera. Selv ser jeg ingen poeng med å oppholde meg i nærheten av jernbanen uten å ha et speilreflekskamera i hånda. Folk har selvsagt forskjellige typer kamera, og jeg kjenner ganske mange som fotograferer tog, men altså i praksis «ingen» som kun bedriver togtitting. Det vil altså si at dagens artikkel handler om en aktivitet som selv blant NJKs medlemmer knapt kan sies å være notabel. Derfor har det ingenting for seg med artikkelen sånn den er nå.

Det eneste ordet jeg kan komme på som er ordentlig dekkende, relativt godt beskrivende, og som jeg vet at mange bruker, er ordet jernbaneentusiast. Dette henger på mange måter sammen med det engelske railfan, som viser et bredt spekter av hvilke aktiviteter folk som er interessert i jernbane driver med. Man har alt fra de som driver med togtitting og fotografering på ene siden, via de som bygger modelljernbaner, til de som faktisk legger ned temmelig mange dugnadstimer på å restaurere og holde i drift forskjellige museumsjernbaner. Om du prøver å konfrontere en av disse som legger sjela si i å få liv i gamle damplokomotiver med at han er en «trainspotter», tror jeg nok du hadde fått rimelig mye kjeft tilbake. ;-)

Forøvrig brukes også ordet togentusiast, men det blir i praksis altfor snevert, for som kjent spenner begrepet jernbane en del bredere enn tog, og de aller fleste jeg kjenner til har interesser som går langt utenfor bare tog. Togentusiast kan derimot nevnes som et alternativt ord og fortjener selvsagt en omdirigering til artikkelen.

Jeg burde kanskje ha gjort jobben med artikkelen selv, men jeg finner det rett og slett litt for vanskelig. Grunnen er så enkel som at jeg opplever det som å omtale meg selv og folk jeg kjenner, en slags form for inhabilitet, og da sier det stopp ganske med en gang. Jeg kan derimot gjerne være med på å gi innspill til hva som bør være med. Å ta utgangspunkt i den engelske artikkelen kan være greit, men kun til en viss grad. Forsøk ikke å oversette de forskjellige sjargonguttrykkene, for sånne uttrykk er som regel veldig spesifikke for hvert enkelt språk. Hopp også vennligst over avsnittet om Digital manipulation, det er bare unødvendig flisespikkeri som ikke har noen verdens ting i en leksikonartikkel å gjøre. Bergenga (diskusjon) 12. jun. 2018 kl. 01:33 (CEST)[svar]

@Bergenga: Vi må forsøke å flytte den til riktig sted. På engelsk heter det Railfan. På norsk brukes ordet «jernbaneentusiast» i to betydninger: Den som er interessert i tog som hobby og den som er engasjert i utbygging av jernbane som transportmiddel; dette kan godt være samme personer men ikke nødvendigvis. Vi kan feks lese Bjørnson eller Ludvig Daae var jernbaneentusiaster på 1800-tallet. Jeg tror vi har belegg (men ikke veldig godt) for å bruke ordet og koble det til den engelske railfan. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. sep. 2018 kl. 17:08 (CEST)[svar]
Ja, jeg har tenkt på det at jernbaneentusiast har to betydninger i norsk, blant annet fordi jeg selv til dels faller inn under begge betydningene. Hvilken betydning det er flest av tør jeg ikke påstå noe om, men magefølelsen sier at de som har det som hobby er i flertall. Vanlige medier har sannsynligvis flest forekomster av den andre betydningen, men det er jo fordi det er mer normalt å skrive om politikk enn om folks hobbier. Vi kunne jo i verste fall ha kalt dem «jernbaneentusiast (hobby)» og «jernbaneentusiast (politikk)» og en felles pekerside, men jeg tror ikke egentlig det er noe problem, for jeg kan ikke se for meg at det vil kunne skrives en ordentlig artikkel om sistnevnte gruppe. Det vil i beste fall kunne være et ordbokoppslag som forklarer det du skrev over her, men det er jo mer stoff for Wictionary. Bergenga (diskusjon) 14. sep. 2018 kl. 15:06 (CEST)[svar]
Okedokey, da flytter jeg og endrer litt på ingressen, så overlater jeg til deg å utvide til å omfatte jernbaneentusiast generelt. Jeg tror du finner litt kilder på bokhylla og i avisene, det er helt greit å bruke engelske kilder (bortsatt fra belegg for selve betegnelsen). Vennlig hilsen Erik d.y. 14. sep. 2018 kl. 15:30 (CEST)[svar]
Flott, da har vi fått tatt første steget! Dessverre har jeg ikke mulighet til å gjøre så mye med den med det første. Det er så mange andre ting jeg har planlagt først, og så har jeg heller ikke per nå noen klar plan for hvordan den bør bli, bare noen løse idéer, så da kommer den automatisk langt ned i køen. Jeg håper jo at noen andre også får lyst til å bidra, for som jeg har nevnt blir det nesten som å skrive om «seg og sitt», og det er jeg ikke helt komfortabel med. Bergenga (diskusjon) 14. sep. 2018 kl. 18:22 (CEST)[svar]
Ta gjerne utgangspunkt i den engelske artikkelen. Vi skriver et internasjonalt leksikon så det er bare bra å ha et bredt perspektiv. Dernest kan du se på norske kilder, bruker du kildene blir det ikke subjektivt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. sep. 2018 kl. 18:25 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Jernbaneentusiast. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. feb. 2023 kl. 00:13 (CET)[svar]